Kalevi Aho: Symfoniske danser (2001), Symfoni nr. 11* (1997-98)
Lathi Symfoniorkester dir.: Osmo Vänskä, Kroumata Slagverksensemble* BIS CD-1336
Kalevi Aho er en av de ledende finske komponister i sin generasjon, dvs. den generasjon som faller mellom veteranen Rautavaara – hans lærer i komposisjon – og friskusene Lindberg, Salonen og Kaija Saarahio.
Denne CD’en presenterer to av hans verk fra de aller siste år. Det er fascinerende musikk fordi den tydelig står på egne bein og ikke låner øre til noen rådende moteretninger, hverken i Finland eller utenlands.
Finsk musikk er verdt å legge merke til. Den må tas på alvor. Norge spiller i denne sammenhengen rollen som en overlegen storebror som ikke evner å se hvilken rikdom som i dag er i det finske musikklivet. Få mil fra vår grense finner en av verdens mest sagnomsuste operafestivaler sted, til og med på et slott som bærer navnet til vår egen helgenkonge, Olav den hellige. Finske komponister, dirigenter og musikere gjør seg gjeldende over hele verden – men i liten grad i Norge. Hvem her hjemme bryr seg om Rautavaara, Nordens ledende komponist i dag?
Derfor er Kalevi Aho viktig. Om vi vendte det overlegne øret til på 50- og 60-tall, bør vi ikke gjøre samme feil for Aho som vi gjorde for Rautavaara.
Dessuten er det første verket, Symfoniske danser, et verk som oser av finsk musikkhistorie og mytologi. Intet mindre enn Kalevala–legenden ligger til grunn for det og verket er formelt en selvstendig sluttføring av Uuno Klamis balettprosjekt Pyörteitä (Virvler), et prosjekt han begynte å arbeide med i 40-årene og var beskjeftiget med helt til sin død i 1960.Kalevala–legenden opptok Klami mye, blant annet har han skrevet en orkestersuite over det. Han så for seg Kalevala-legenden som et slags finsk Våroffer, hvor elementene skulle smelte sammen.
Balletten var bestilt av Finlands Nasjonalopera og Kalevi Aho fattet interesse for Klamis musikk og prosjekt på 90-tallet. Han påtok seg å sluttføre balletten og Symfoniske danser er i realiteten denne ballettens tredjeakt, mens Klamis to første akter foreligger, den første bare i klaveruttog.
Siden den var et bestillingsverk lå den formelt inne til uroppførelse med Finlands Nasjonalballett, men her kom kjelker i veien. Den nyansatte ballettsjefen Dinna Bjørn – rett fra Oslo og Norge – motsatte seg en framføring og i stedet ble musikken til tredje akt – Symfoniske danser – urframført i Lathi som konsertverk og straks etter spilt inn på CD som nå foreligger.
En bør kjenne til denne komposisjonens bakgrunn og hvilken hjørnestein den inntar i finsk musikkhistorie. Uuno Klami var en ledende 1900-talls komponist som skrev fargesterk musikk preget av internasjonale strømninger. Han var en venn av Ravel og har brukt Bolero-temaet på sin egen måte i en av sine komposisjoner, 3Bf fra Sjøbilder. Sannsynligvis plukket han det opp på privatfest hjemme hos Ravel.
Fjerdesatsen i Symfoniske danser er fascinerende fordi Aho her følger Klamis anvisninger om hvordan han hadde tenkt seg at balletten skulle ende. I Ahos musikk beskriver han hvordan de fire vindretningene kjemper mot hverandre og at ilden får kraft fra dem.
Symfonien er et par år eldre, fullført i 1998. Dette verket hører sammen med Symfoniske danser for vi registrerer at svake ekko av Bolero–temaet dukker opp i symfonien.
Symfonien er skrevet for seks slagverkere og symfoniorkester men er ikke ment som en slagverkskonsert. Slagverket skal i stedet gi symfonien tonefarger og dynamikk.
Aho skriver sympatisk og tiltalende musikk. Det er ikke hver dag en får seg presentert en ellevte symfoni av en nordisk komponist kort tid etter at den ble urframført. Dessuten er denne CD’en viktig fordi den inneholder sentrale elementer av finsk musikkhistorie. Bare av den grunn er den verdt å få med seg.
Osmo Vänskä har sammen med Lathi-symfonierne presentert en rekke “nye” komposisjoner av finsk musikk, i første rekke original-versjonene til Sibelius og noen av hans helt ukjente verk. Men disse verkene av Aho våger jeg å spå ikke får den sjebne at de hundre år fra nå ‘nyoppdages’. De er allerede viktige.
