Sjostakovitsj: Fiolinsonate op. 134, Bratsjsonate op. 142
Oleg Kagan – fiolin, Yuri Bashmet – bratsj, Svjatoslav Richter – klaver
Opptak Moskva 1982 og 1985 Regis RRC 1128
Disse to komposisjonene er blant Sjostakovitsj’ siste. Bratsj-sonaten er det siste verket vi vet han arbeidet med. Det ble fullført i august 1975, bare dager før han ble lagt inn på sykehuset og døde.
Fiolinsonaten er fra noen år tidligere. Svjatoslav Richter var selv med å urframføre den med David Oistrach i Moskva i mai 1969.
Disse to innspillingene er fra Moskva i 1982 og 1985. Her spiller Richter sammen med Oleg Kagan og Yuri Bashmet. De er samtidig minnesmerke over en av de fineste pianistene i det forrige århundre. Svjatoslav Richter døde i 1997 (se Kulturspeilets minneartikkel).
Melankolien i Sjostakovitsj’ komposisjoner ble tydeligere fra ca. 1960 og utover etterhvert som han ble økende klar over livets utilstrekkelighet og følte de stadig sterkere tegnene på sykdom og alder. Særlig i bratsjsonaten er denne stemningen sterkt framtredende. Tross sitt spinkle format er dette en sonate som har et stort omfang og gjør inntrykk.
Sistesatsen er skrevet som et slags memoriam over Beethoven. Det er Måneskinnssonatens førstesats som vi hører glimt av hele veien. Disse tonene som de fleste tolker som romantiske og gjerne forbindes med stearinlys og svermerier, får i Sjostakovitsj’ hånd en sorgfull melankoli.
Med Beethovens mollstemthet toner også Sjostakovitsj’ komponistkarriere ut. To av de mest framtredende komponistene fra hvert sitt århundre får dermed sitt minnesmerke.
Utøverne gir en fremragende versjon av disse verkene. Særlig framhever Svjatoslav Richter seg i nesten vulkanske utbrudd i en stemning som ellers er preget av melankoli.
Disse to innspillingene tilhører noen av de fremste skattene fra forrige århundre. Vi får høre den klaverutøveren som kanskje sto komponisten nærmest og samtidig noen av hans siste komposisjoner.
En CD det ikke er mulig å komme utenom.
