Janacek: Jenufa, Karita Mattila (Jenufa), Anja Silja (Buryjovka), Jorma Silvasti (Laca), Jerery Hadley (Steva), Kor og orkester fra Covent Garden dir.: Bernhard Haitink
Jenufa var Janaceks første opera. Det tok over ti år fra den ble skrevet til den ble oppført. Men da var det gjort. I økende tempo og i løpet av få år kom det ene verket etter det andre fra hans hånd, en komponist som kom til å bli en av de største og mest særegne dramatiske komponister i det 20. århundret.
Han påbegynte operaen på slutten av 1890-tallet. Den ble uroppført først i 1916. Men da var suksessen lagt. I løpet av kort tid ble den spilt på de fleste store operascener. Janaceks særegne huggende musikkspråk med korte riff som spesiale ble kjent over en hel verden. Han hadde såvidt over ti år igjen å gjøre det på. Orkesterverk og andre komposisjoner ble framført. Da han døde i 1927 forelå flere operaer fra hans hånd, og det var i hvert tre til som kom til å utgjøre standardrepertoaret i operalitteraturen (Katya Kabanov, Makropulos-saken og Den listige slu reven).
Det er en uhyggelig historie med trange landsbyforhold og barnedrap som preger denne historien. I operaen har han lagt inn folkedanser og sanger fra hans hjemland Mähren, noe som kanskje utgjorde hovedgrunnen til at operaen ble framført i en nasjonalistisk rus midt under den første verdenskrig.
Operaen ble oppført ved Den Norske Opera for et par måneder siden (se Kulturspeilets omtale). Mens det i denne oppsetningen signert Stein Winge var klokkerkona i skikkelse av Toril Carlsen, som var den store stjerna, er det Karita Mattila i tittelrollen som drar til seg mesteparten av fokus på denne innspillingen. Hun har gjort rollen i Hamburg, Salzburg, ved Covent Garden og senest ved Metropolitan i New York. Derfor er det ikke å ta for hardt i å si at hun er blitt det siste tiårets store Jenufa-skikkelse.
Derfor vil også denne innspillingen bli stående. Janaceks verk er ikke smigrende og søt Puccini-musikk. Snarere er den rå, upolert og i sitt enkle musikkspråk kler den den dramatiske og grufulle historien på en illustrerende måte.
Det er også dette som Bernhard Haitink griper fatt i sin musikalske ledelse av denne operaen. Den tidligere musikksjefen ved Covent Garden har her signert som bærer vitnesbyd om noe av det beste han frambrakte i sin tid ved denne ledende operaen.
Men først og fremst er det den London-bosatte finske sopranen Karita Mattilas store innspilling. Imponerende, kort sagt.
