Verdi: Il Trovatore
Roberto Alagna, Angela Gheorgieu, Thomas Hampson, Larissa Diadkova
London Symphony Orchestra dir.: Antionio Pappano Opptak aug. – sept. 2001 EMI 7243 5 57360 2 4
Stjerneparet Alagna/Gheorgieu er ute med ny opera-CD. Punktlig etter planen, kunne vi nesten si. For de siste årene har vi vært vandt med å at det jevnlig sendes ut en ny innspilling med dem med jevne mellomrom. Nå har de vært gjennom det meste av det lyriske standardrepertoaret, og har begynt å dypdykke i Verdi.
Dette er den første store Verdi-operaen de gjør. Fra før er det bare hans Rekviem de har våget seg på. Det har likesom vært opplest og vedtatt at de har vært fremragende i Puccini. Hva blir det så med det mer dramatiske?
Både – og. For som helhet tilfredsstiller ikke dette våre forventninger. Men det er mange gode enkeltprestasjoner, først og fremst i kraftige korpartier og en spenstig orkestersats.
Dessverre sitter det ikke som det skal. Vi merker fra første rill at inspirasjonen, gøttsen, ikke er der. Dette er en operainnspilling til ikke lenger enn midt på treet -. og knapt det.
Best fra det kommer Angela Gheorgieu. Hun overbeviser i de dramatiske partiene og vi slåes skimtvis av beundring for den kraften hun eier.
Ikke fullt så overbevisende er ektemannen. Han makter ikke på samme måte å gi pondus til sin rolle som Manrico, ihvert fall ikke i samme grad som gemalinnen. Men når man står overfor ingen ringere enn Thomas Hampson som greven av Luna, er det absolutt ingen forkleinelse å blekne litt ved siden av.
Roberto Alagna er en stor tenor. Men det er ikke dermed sagt at han like lett mestrer det dramatiske stoffet som det lyriske.
Dette er ingen dårlig innspilling. Men vi kunne ha grunn god nok til å ønske oss mer. I tillegg til de tre vi har nevnt synger også Larissa Diadkova i rollen som sigøynersken Azucena. Mektig og dyp behersker hun sin rolle
