Julie og David Coucheron : Debut
Musikk av Bazzini, Johan Svendsen, Frederic Chopin, Franz Liszt, Paganini, Nathan Milstein, Wienavski, Grieg, Franz Waxman
Med denne innspillingen debuterer søskenparet Coucheron på CD. Først og fremst har vi her et fiolintalent som har gjort seg bemerket i over ti år. Nå er han blitt 17 og er kommet i en alder da det forventes at han begynner å slå ut vingene. Vi kan i hvert fall stille krav til ham.
Det musikk-interesserte publikum her til lands har i mange år har vært oppmerksom på dette fiolintalentet. Konsertdebut som femåring og konserter i Berlin som åtteåring er ikke forundt hvem som helst. Faren ved slik tidliggeni-forklaring er åpenbar. I dag er han en ung mann.
Derfor er det gledelig å høre ham i stykkene for solofiolin av Paganini og Milstein. Noe rått og ungt ennå, det er ikke den finpolerte finishen man kan forvente av mer erfarne (og kanskje litt satte?) utøvere. Men denne tilnærmningen har sin sjarm, det gjør at musikken ikke oppleves kjedelig og som tretten-av-dusinet på.
Bak denne friskheten ligger en erfaren utøver som alt er i stand til å prege spillet sitt med intonasjon og mening. Selv i en forslitt Carmen-fantasi i mindre kjent versjon (men hvor gjerne kunne vi likevel ikke være den foruten?) er det et lyspunkt at han i hvert fall framfører musikken med langt mer enn noteforståelse.
Det gjør også sitt til å presentere en CD med noe mer enn ung-og-lovende som vi opplever ikke rent lite av.
Unge David har med seg sin klaverspillende søster Julie på denne CD’en. Vi kan ikke si annet enn at de utgjør et nær perfekt par. Tenker ikke så ulikt, finner hverandre lett og det eneste vi kunne savne var kanskje en tanke variasjon i rytme og gemytt.
Det er sympatisk å høre henne alene i tre av Griegs lyriske stykker. Glem at det i en slik sammenheng kan låte som honning og fløyel, bak det lette fingerspillet aner vi en kommende pianist. Til neste CD-opptak er hun kanskje så heldig å kunne disponere et bedre flygel.
Som seg hør og bør er denne CD’en breddfull av det man trygt kan si er klassiske svisker. Derfor er det som sagt oppløftende å opppleve de to numrene for fiolin solo. Det retter opp for en CD som lett kunne bli ordinær.
