Sofia Gubaidulina: Seven Words for cello, bajan og strykere (1982), Ti preludier for solo cello (1974), De profundis for bajan solo (1978),Elsbeth Moser – bajan, Boris Pergamenschikow – cello, Münchener Kammerorchester dir.: Christoph Poppen ECM 1775
Den russiske komponisten Sofia Gubaidulina er blitt en slags ‘bestemor’ i vår tids komponistverden. Sin etterhvert modne alder i betraktning har hun gjennom årene vunnet en solid plass i første rekke blant dagens komponister.
Hun er svært religiøst preget i sin musikk. Naturlig nok surfet hun på den bølgen av nyreligiøs og nyenkel musikk som feide over verden for 6-7 år siden med Arvo Pärt, Gorecki og John Tavener i spissen men i motsetning til disse tre skriver hun ikke musikk av det enkleste minimale slaget.
Det er heller ingen pling-plong men trygt fengslende og klangrik musikk. Som på denne CD’en hvor hun har samlet tre komposisjoner med svært uvant instrumentalsammensetning.
For den argentinske trekkspillvarianten bajan er ikke det mest vanlige instrumentet i konsertsalene. Og det er ingen Piazolla hun her forsøker å etterlikne. Snarere er det klangen som fascinerer og i solostykket De profundis er det ikke umulig å bli slått av instrumentets evne til å spille en slags duett med seg selv.
Komposisjonen Seven Words har klare referanser til Haydns verk av samme navn, Jesu syv ord på korset. Det fascinerende med dette er hennes bruk av cello og bajan mot et strykeorkester som klangbase.
Likevel er det de ti preludiene for solo cello som er denne CD’ens mest fascinerende verk. Her overgår Boris Pergamenschikow nesten seg selv i bruk av instrumentet. Det kan ikke beskrives, man må bare lytte til det.
