Bryn Terfel synger Wagner
Utdrag fra Den flyvende hollender, Mestersangerne i Nürnberg, Tannhäuser, Parsifal og Die Walküre
Bryn Terfel – bassbaryton, Berliner-filharmonikerne, dir.: Claudio Abbado Deutsche Grammophon 471 348-2
Har vi fått en ny Wagner-baryton?
Bryn Terfel har de rette intensjoner, men dessverre må vi si at ønskene ikke alltid stemmer helt overens med resultatet.
Bryn Terfel eier en herlig baryton. Men derfra og til å ta seg av Wagners tyngste partier er en annen sak. Det er lang vei fra å være kanskje verdens fremste på sitt område til å innta posisjonen som vektig Wagner-baryton. Man erindrer Kristen Flagstads ord om at man skulle holde seg langt unna Wagner – “Let Wagner alone!” (selv våget hun seg ikke for alvor på hans operaer før hun var godt over førti).
For det stemmer ikke alltid helt som det skal. Wagner-litteraturen er full av mange mektige stemmer i de dypere leier og man må være ærlig nok til å si at den unge waliseren ennå har et stykke igjen før han har den rette tyngden.
Hans noe lettere baryton faller ikke alltid helt inn i det dramatiske spennet som disse rollene legger opp til. Klarest merker vi det i Wahn-monologen fra Mestersangerne eller i Wotans avkjedsord fra sisteakten av Die Walküre.
Men noen dårlig innspilling er ikke dette. Vi kan ane at vi kan ha foran oss de kommende års store Wagner-baryton. Men il langsomt, kjære Bryn, ikke forvent at Wagner sitter som han skal etter første forsøk!