Grieg: Cellosonate op. 36, Strykekvartett g-moll op. 27
Truls Mørk – cello, Håvard Gimse – klaver, Sølve Sigerland – fiolin, Atle Sponberg – fiolin, Lars Anders Tomter – bratsj Virgin 7243 45505 2 2
Det flommer over av Grieg-innspillinger med norske artister om dagen. Leif Ove Andsnes har nylig sluppet sin tolkning av et utvalg av de lyriske stykkene og for Håvard Gimse er dette den andre Grieg-CD’en med ham på få dager.
Først og fremst er dette Truls Mørks plate. Utgivelsen er kommer rett etter at han fikk Grammy-prisen for sine Britten-tolkninger. Og nå spørs det om det er mulig å komme utenom ham neste gang denne prisen skal deles ut.
For dette er Grieg vi knapt har hørt før. Mest oppsiktsvekkende er cello-sonaten, lite spilt og av mange ansett som et av Griegs svakere verk. Men her gnistrer det. De to utøverne Mørk og Gimse gir en slik fandenivoldsk tolkning at man blir omtrent slått helt til bakken. Det er rått, upolert, ingen innadvendt føleri og absolutt ingen sensitivitet over i det kunstige vi opplever med denne tolkningen.
Strykekvartetten i g-moll hører til et av Griegs mest spilte verk. Derfor finnes det et hopetall innspillinger av den. Men heller ikke her spares det i svingene og det er Truls Mørk som er den førende i råskapen.
Det inviteres ikke til nasjonalromantikk når forsidecoveret viser Prekestolen ved Stavanger, stedet som ble verdensberømt for den tragiske ulykken i fjor. Denne har også gitt opphav til teaterstykket norway@today som nå går sin seiersgang over tyske scener.
Selv om innspillingen av cello-sonaten er foretatt på Troldhaugen og med Gimse på Griegs gamle flygel er dette neppe noen innspilling som får feinschmeckerne og de som gjerne vil plasere Grieg på pidestallen som et fjernt og opphøyet nasjonalklenodium, til å juble.Men for alle oss andre er dette stor musikk som først og fremst Truls Mørk har gitt en dimensjon som stråler av kraft, den rette galskap og stort musikanteri.
En CD som vil sette spor etter seg.
