The Great Renata Tebaldi
Arier fra Gianni Schicchi, Tosca, Andrea Chenier, Aïda, La forza del destina mm. Renata Tebaldi – sopran
dir. orkestre, innspilllinger 1949 – 67 Decca 470 280-2
Hun har fascinert oss med sin sangkunst helt siden slutten av 40-årene og fram til 1976 da hun hadde sin offisielle avskjedskonsert på La Scala. Mest av alt har hun gjort seg bemerket for all ettertid gjennom sin innspillinger.
Dette året er også det året da hun fyller åtti. I den anledningen har vi her et knippe av noen av hennes mest berømte innspillinger. Her har vi et bredt utvalg fra en lang karriere, og blant disse finner vi opptak med Karajan og Wiener-filharmonikerne samt Georg Solti. Dermed er også denne dobbelte samleplaten en historisk innspilling.
Hennes opptredener var selvfølgelig for stor del i Italia, mest på La Scala i Milano, hvor hun sang med Toscanini som dirigent allerede i 1946. Men etterhvert som hennes berømmelse steg opptrådte hun også på steder som Covent Garden i London og Metropolitan i New York.
Hun var også en meget habil konsertsanger.
Det som er bemerkelsesverdig med denne innspillingen er at her legges det ikke så rent liten vekt på arier og musikkstykker som ikke er av de mest ‘sviskete’ for å si det slik. Utdragene er lange og ikke popifisererte bruddstykker slik vi kjenner fra Pavarotti-innspillinger. Komponister som Cilea – Adriana Lecouvreur, Boito (også librettist for Verdi) – og Catalani – La Wally – er ikke av de mest forslitte, selv om deres operaer er gått inn i standardrepertoaret, særlig i Italia. Nettopp fordi store deler av denne utgivelsen er viet plass til slike utdrag, er heller ikke dette en utgivelse som presenterer oss for det mest vanlige, nok en gang.
Men bevares, her er mer enn nok å dra kjensel på, for å si det slik.
Det som fascinerer er hennes varme og innlevende stemme. Ikke bravur men foredratt på en slik måte at det umiddelbart fengsler og smyger seg innpå. Denne stemmen tar deg med en gang. Du blir sittende å lytte og tatt med på en opplevelse av skjønnhet og stor kunst.
I opptakene tilbake til 40-tallet hører vi hvordan stemmen er den samme selv om det er helt åpenbart at den lyrisk-poetiske kraften er den samme selv om den ømme innlevelsen gjorde seg sterkest gjeldende de siste tiårene.
En velkommende samleutgivelse, og en stor hyllest av en av det forrige århundrets store sopraner.
