Geirr Tveitt: Hundrar Hardingtonar suite nr. 2 “Femtan Fjellstev” og nr. 5 “Trolltonar”
Royal Scottish National Orchestra dir.: Bjarte Engeset Naxos 8.555770
Nå kommer ytterligere to av Geirr Tveitts orkestersuiter fra Hundrad Hardingtonar på CD og såvidt vi kan bringe i erfaring er det første gang suite nr 5 Trolltonar foreligger. Suite nr 2 Femtan Fjellstev lot seg høre med Stavanger Symfoniorkester for et par år siden.
Alle de eksisterende fire orkestersuitene finnes dermed på CD. Skjønt folketoner, selv om det nok også er genuin folkemusikk hentet ut fra den lokale tradisjon bør det ikke være tvil om at Geirr Tveitt komponerte en rekke av dem selv. Han laget arrangementer og formet dem etter sitt hode hva han hørte. I “Bytingen” hører vi snev av musikk vi har hørt før på en av de andre suitene.
Hva som derfor er hva er uvisst å si, Det som imidlertid er helt klart er at Geirr Tveitt lot seg sterkt inspirere av den lokale tonekunsten og stevene.
Han gikk så langt inn i denne musikken og opplevde den så ‘ekte’ at det gjør den levende og preget av Geirr Tveitts opplevelse av natur og stemninger. Han hørte simpelthen disse hardingtonene når han var ute i naturen eller på fjellet. Fra gården sin så han rett over fjorden til den mektige Folkefonna og dette synet preget også direkte en del av disse ‘tonane’.
Derfor er det ikke til å undres over at mye av musikken farges av det han oppfattet som det underjordiske. Her er troll, nøkken, huldrer og tusser sterkt tilstedeværende. Gamle-Erik opptrer fra tid til annen. På sin suite nr. 4 (gitt ut tidligere på Naxos) skildrer han hvordan det er å våkne på en bryllupsfest med et sterkt omsuset hode etter feiring med hardingbrygg og lokalt brennevin.
Dermed sier disse tonene også mye om grenseskillet mellom det rasjonelle og det uvisse, om komponistens egen verden, hvordan han så og opplevde sin verden av toner inne i Hardanger. Ikke minst, påvirkert av dette landskapet og den tradisjon som fantes av folkemusikk
Vi må derfor ikke falle for fristelsen å kalle dette for genuin folkemusikk. Det er Geirr Tveitt tvers igjennom. Sine toner og assosiasjoner til tross, det er først og fremst musikk av en komponist som var et særsyn i Norge. Da må vi ikke glemme at han fikk sin komponistutdannelse under sterkt innflytelse av mellomkrigstidens internasjonale strømninger. Her skinner innflytelse av Bartok sterkt igjennom. Ikke minst hører vi dette i den farverike orkestreringen. Men det er også flere, Villa-Lobos og Honegger var noen av dem han pleiet kontakt med i sin tid.
Det ‘norske’ hos Geirr Tveitt er derfor musikk som har oppstått i dette kryssfeltet under innflytelse av kontinental musikk. Det er lett å glemme i noe som lett får folkloristisk preg, og da får vi heller overse at denne CD’en er utstyrt med et bilde som viser trollene som undrende ser på Kittelsens Soria Moria-slott glinse i det fjerne.
Suite nr. 1 fra Hundrad Hardingtonar er blitt Geirr Tveitts mest spilte verk. Ikke uten grunn. Det er frodig, farverik og sprudlende musikk. De andre suitene står ikke noe tilbake i så måte, og enkeltnumre av disse har også hyppig vært framført. Derfor er disse suitene en viktig del av vår musikk-skatt, og det er mer enn prisverdig av Naxos å gi oss de eksisterende fire av dem samlet .
Da får vi heller glemme at Bjarte Engeset bruker skottenes nasjonalorkester. Også skottene er freske i frasparket og har sans for det sterke. Det er krutt i sterkt øl til fjells!
