Arturo Toscanini – Opera Ouvertures
Gluck: Orfeo ed Euridice – Dance of the Blessed Spirits, Verdi: La Traviata preludium akt 1 og akt III, Rossini: Il Barbiere di Siviglia, Rossini: L’Italiana in Algeri, Rossini: Semiramide
Philharmonic Symphony Orchestra of New York dir.: Arturo Toscanini, opptak 1929 og 1936
Arturo Toscanini (1867 – 1957) var en legendarisk dirigent, en av de største som noengang har levet. Noen vil si, den aller største. Men slikt er vi forsiktig med å påstå, for det er mange store og det å være dirigent er ikke det samme som å være deltaker i et verdensmesterskap.
Opptak fra prøver viser at han hadde et temperament som kunne få endog en Herbert von Karajan til å fortone seg som en sosialdemokratisk barnefis. Han sparte ikke på utbruddene sine og kunne avsløre et sinne som brått kunne veksle til den tindrende sol.
Han dirigerte gjerne uten partitur og var kjent for å ha en fenomenal hukommelse. Dette gjorde at han også var uhyggelig nøye ned til den minste detalj.
Han hadde mye av sin karriere i USA og særlig New York. Fra hjemlandet Italia var han kjent som cellist, hvor han blant annet spilte i orkesteret til La Scala og var på denne måten med på førstegangsframførelsen av Otello der. Når han senere tok opp dirigentkarrieren pendlet han særlig mellom Metropolitan og La Scala. Utviklingen i hjemlandet gjorde at han vendte det mer og mere ryggen og senere når nazistene kom til makten i Tyskland, nektet han også å dirigere der.
Han var aktiv inn til like det siste og mange av de aller største opptakene med ham kom tidsnok til at lydbildet også er noenlunde tilfredsstillende.
På denne CD’en får vi høre ham i utvalgte forspill av Gluck, Verdi og Rossini, og faktisk flere versjoner av samme stykke. De stammer fra henholdsvis 1929 og 1936. Lydbildet og kvaliteten er også tilsvarende men gjennom rillenes knitring går det også et historiens sus. En kan ikke unngå å bli berørt av hans intensitet, og den kontroll og ro som han eier i denne musikken.
Dette er musikk framført slik vi knapt hører den i dag.
Det eksisterer mange Toscanini-innspillinger på markedet fremdeles. Jeg vil spesielt anbefale å se etter hans versjon av Richard Strauss’ Tod und Verklärung hvis man søker flere åpenbarelser med denne legendariske dirigenten. Men denne Naxos-CD’en har et utvalg som holder langt mot mål, den gir et bilde av en legendarisk dirigent hvor lytteren får et godt inntrykk av hva slags musikerpersonlighet vi står overfor. Kjøp den, nyt den
