Pierre Boulez: Sur Incises (1996/98), Messagesquisse (1976-77), Anthèmes 2 (1997), Solister fra Ensemble Intercontemporain dir.: Pierre Boulez
Deutsche Grammophon 463 475-2
Det er friske takter over 75-åringen på denne nye innspillingen. De tre verkene han presenterer på denne CD’en er musikk som langt fra preges av en gammel manns formalisme.
Ja hadde man ikke visst bedre, skulle man tro det var Frank Zappa man hører her. For slektskapet er helt åpenbart. Slagverket bærer umiskjennelig samme preg av Frank Zappa anno 1968 og Uncle Meat. Sammenlikningen er ikke helt tatt ut av lufta heller. De øser av samme kilde – som musikalske foregangsmenn og banebrytende komponister – og har gjennom sin karriere ikke lagt skjul på sin gjensidige beundring.
Riktignok finner vi ikke noe direkte av Boulez i den omfattende CD-katalogen til den amerikansk-greske-italienske rockegitaristen. Men vi finner det motsatte, Boulez har faktisk spilt inn Zappa og bærer mye av ansvaret for den smule seriøs anerkjennelse som han fikk. Det er ikke så mange sesonger siden vi hørte Frank Zappa framført av Oslo-filharmonien.
Dette sagt fordi seriøs samtidsmusikk ikke nødvendigvis bør oppfattes som pling-plong og helt uforståelig og utilgjengelige greier. Her opptrer vår tids ledende komponist med et uttrykk som ikke frir til det populære og lettfattelige. Samtidig bærer musikken hans et preg som er lett gjenkjennelig.
Pierre Boulez har dominert mye av musikkbildet på siste halvdel av det forrige århundret. De fleste vil i dag kjenne ham som dirigent. Men han startet sin karriere som seriell komponist med rytmiske strukturer etter et nærmest matematisk skjema. Han bygget opp L’Ensemble Intercontemporain – som nå har ingått et samarbeid med Stavanger Symfoniorkester – og er nærmest blitt å regne som et nasjonalt ikon i Frankrike.
Han bygget et palass over sin gjerning med Le Cité i Paris, et utdannings- og konsertsenter. I sin holdning er han uten kompromisser: vekk fra følelser i musikken. Han er ikke uten skyld i at store deler av 60-tallet nærmest fikk et preg av religiøse retttroerske dogmer over seg, og dermed skrellet unna komponister som kunne oppfattes som nyromantikere eller la andre føringer til sin musikk enn det rent strukturelle.
De siste årene har han blitt feiret for sine 75 år. Denne CD’en gir et godt bilde av hva han står for som komponist og vi ønsker den velkommen.
