Puccini: Tosca
Angela Gheorgieu, Roberto Alagna, Ruggero Raimondi, Orchestra of the Royal Opera House Covent Garden dir.: Antonio Pappano
EMI Classics 7243 5 57173 2 0
Dette er et såkalt ‘soundtrack’, lydsporet til en filminnspilling. Men som CD-utgivelse er det mer enn holdbart nok som fullverdig opera-innspilling.
Filmen er allerede i ferd med å bli vist ute. Bare ikke her hjemme. Vi får nøye oss med lydsporet. Og det holder.
For her holder stjerneparet Gheorgieu / Alagnaen høy profil. Det er lite å trekke ved denne innspillingen, eller for å si det slik: det er en praktfull innspilling godt på høyde med noe av det beste vi har hatt av opera-innspillinger de siste årene.
Det lå likesom i kortene at Tosca med dette stjerneparet ville komme. Nå er det bare Madama Butterfly og Turandot vi venter på (og La Bohème-innspillingen er til og med utstyrt med bilder fra deres opptreden i Oslo!).
Denne innspillingen har det meste. Først og fremst atmosfære. Her smyger klangene seg kjælent rundt når kjærligheten mellom Tosca og Cavaradossi skal beskrives og motsatt tragedien så det grøsser i de senere scenene med den onde Scarpia.
Antonio Pappano har laget en livfull innspilling med sitt orkester fra Covent Garden. Her spares det ikke på tutti’ene. Vi blir bergtatt fra første stund, rett på sak i et blodfylt drama med noe av det beste Puccini skrev av musikk.
Noen vil finne denne innspillingen for spektakulær. Andre vil som oss finne stor nytte i en innspilling som ikke sparer på effektene.
Fjetret er vi ved enden av førsteakten, kjærligheten er beskrevet, plottet er skissert, dramaet kan begynne.
Den Mussolini-sympatiserende Puccini har skrevet en opera med politisk tekst som har stor gyldighet også i dag. Selv om handlingen finner sted på begynnelsen av 1800-tallet, har den fremdeles sterk aktualitet. Maktmennesker, politisk forfølging og seksuell trakassering er ikke blitt mindre aktuelt på to hundre år.
Angela Gheorgieu og Roberto Alagna har gått en lang vei selv om deres karriere sammen ikke har vært lang til nå. Jevnt og trutt har de laget den ene CD-innspilingen etter den andre. Opptredener sammen har det ikke vært for mye av. Deres ene forestilling med La Bohème i Oslo er en av de helt få. Det virker som om de sparer seg bevisst. Forutsetter de en lang karriere sammen?
