Et portrett av Andsnes

Leif Ove Andsnes: A Portrait
Grieg: Klaverkonsert a-moll, Haydn: Klaverkonsert D-dur, Sjostakovitsj: Konsert for klaver, trompet og strykere, Schumann, Liszt, Brahms, Carl Nielsen, Tveitt, Monrad-Johansen, Sæverud, Janacek
Leif Ove Andsnes – klaver EMI 7243 5 74789 2 2

Anerledes kan man ikke tolke dette: nå er Leif Ove Andsnes blitt stor.Virkelig stor. Ikke bare her hjemme (hvor mange verdensmestere har vi ikke?) men ute i den store verden. EMI lanserer nå to portrett-CD’er med Karmøy-pianisten, og dette er en utgave beregnet på det store publikum der ute.

Det åpner som en fanfare med a-moll konserten til Grieg, den han forlengst har sluttet å spille. Opptaket er fra 1991 og med Bergens-filharmonien, også det første han gjorde på CD. Siden har det som kjent fulgt slag i slag med den halsbrekkende klavermusikken til Franz Liszt som foreløpig siste utgivelse.

Er dette utvalget representativt for Leif Ove Andsnes? Selvfølgelig er det det. Men det er heller ikke det. Bare for å ta a-moll konserten: det er ikke der han står i dag. Det får oss til å sukke, kunne vi ikke fått mere av Liszt eller virtuose stykker av Rachmaninov?

Men dette er et portrett – og et portrett er et portrett. Det er over en pianist knapt fylte tredve som nå har lagt en hel verden for sine føtter, i Storbritannia er han kanskje et større navn enn her hjemme.

Reiseruten hans er imponerende: nå i november venter London og omfattende turnevirksomhet med London Symphony Orchestra rundt i Europa med Brussel, Hamburg, Køln og Düsseldorf, i oktober var det et kort besøk i Oslo før Cleveland og Los Angeles ventet. I desember venter Spania, Wien og København på ham. Han har et turneprogram som er belagt for flere sesonger framover.

Derfor kan vi i hvert fall si at dette utvalget er representativt for det Andsnes har gjort på CD-fronten. Utgivelsene er blitt mange gjennom de ti årene av en karriere som stadig er på bratt vei oppover. 

Det som vi avgjort syntes sto seg godt på denne samlingen var utvalget med Carl Nielsen, Geirr Tveitt, David Monrad-Johansen og Janacek. Her følte vi en helhet og en intensiv stigning som gjør at tilhørerne vil få lyst til å skaffe seg disse tre CD’ene denne musikken er hentet fra.

Vi kunne kanskje savne mer av det han gjorde med Brahms’ første konsert, og kanskje den oppsiktsvekkende innspillingen med Britten’s lite spilte konsert. Men det som er sympatisk med en samling som denne er at man får lyst til å bli mere kjent med utøveren Andsnes. Og det er et bekjentskap som ikke skuffer.

Det positive med denne samlingen og også Leif Ove Andsnes‘ framtreden er at det ikke er prangende. Man har ikke falt for fristelsen å lage show-preget samleplater for det store markedet, a-moll konserten til tross.

Men den kommer vi uansett ikke utenom. 

Vår fremste internasjonale utøver har hermed fått en dokumentasjonr på CD av en karriere som foreløpig strekker seg over 10 å. Det er nok å glede seg over i denne musikken, en portrett-utgivelse som er verdig og presentabel.