Madeleine Forte plays piano music of Olivier Messiaen (19081992) with commentary by Allen Forte
Nest etter Debussy er det mange som hevder at Olivier Messiaen er den største franske komponist i det 20. århundret. Også når det gjelder det internasjonale musikkliv var Messiaen svært toneangivende. Han ble født i Avignon, og i hans barndomshjem spilte poesi og teater en viktig rolle.
Etter a ha lært seg a spille piano pa egen hand, fikk Olivier – kun ti ar gammel -undervisning i harmonilære etter at han var flyttet til Nantes. Av sin lærer, J. de Gibon, fikk han partituret til Debussys Pelleas et Mélisande, en hendelse som skulle få en avgjørende betydning for Messians musikalske utvikling. I en alder av elleve år kom han inn ved Musikk-konservatoriet i Paris der han var student i ti ar og mottok 1. pris i alle fag; bl.a. i harmonilære, fuge, musikkhistorie, greske modi og rytmer, orgel, improvisasjon og komposisjon!
Messiaen fikk med andre ord en svært solid og tradisjonell skolering, og til tross for at han har tilført store fornyelser i 1900-tallets musikk med sin personlige stil, videreførte han den klassiske musikalske arv. Kun 13 ar gammel komponerte han 2 ballades de Villon for sang og klaver, i 17-arsalderen La tristesse d’un grand ciel blanc for klaver, men ingen av disse er dessverre trykt. Det første verket som ble utgitt, Le banquet céleste for orgel, ble ferdigkomponert i 1928. Året etter skrev han vokalverker, klaverpreludier pavirket av Debussy, og fremfor alt Diptyque for orgel. Orkesterverket Les offrandes oubliees fulgte i 1930, og samme år ble Messiaen organist i Trinite-kirken i Paris der han i praksis spilte hver søndag i årevis. De tre nevnte religiøse verker er etterfulgt av mange andre i samme ånd.
Manipulasjon av “psykologisk tid” er kun en av de mange fascinerende aspekter ved musikken til Messiaen; en av de helt spesielle komponister i det 20. århundre som også var en fremragende utøver og pedagog. Han hadde en dyp forankring i kristen tro. Kirkens trossetninger, liturgier og mysterier ble derfor svært betydningfulle for hans liv og komponistgjeming, og han er blitt 1900-tallets store katolske musiker. Interessant er det at motstridende trekk i hans personlighet avspeiles i hans verker. “Den brennende sensualitet som preger mange av hans lyriske stemninger, har fått hans arge motstandere til a anklage ham for kjetteri, direkte ondskap og til og med for kanskje a ha hemmelig samkvem med helvetets makter“. (Cappelens musikkleksikon, bind 4).
Messiaens tro i all sin renhet vises i L’Ascension, fire symfoniske meditasjoner fra 1932, senere omskrevet for orgel. Videre er La naivité du Seigneur for orgel komponert i 1935. Det verket som understreker Messiaens dobbelte tilhørighet “au ciel et a la terre” er Poemes pour mi for sopran og klaver fra 1936 (senere orkestert) som ble tittelen pa den andre store sangsyklusen, Chants de terre et de ciel (1937).
Ved siden av kirkesang og salmer var naturen – og spesielt fuglenes sang – viktige inspirasjonskilder til en rekke av hans verker. Men han hadde interesser som favnet vidt:billedkunst, gregoriansk sang, kristen symbolikk, greske modi, rytmers lek, hinduisme og fargeskalaens skimrende spill. Han var av den overbevisning at fuglesangen i seg selv er en syntese av modi, rytmer og farger. Messiaen hevdet at for ham er hver tone er farge.
Fra kirkens trossetninger, liturgier og mysterier håpet Messiaen a gripe essensen til andelig kontemplasjon og meditasjon. Dette er påfallende i Le banquet céleste (1926) for orgel som han skrev i en alder av 17 ar. Lytteren har svært liten opplevelse av puls, taktart eller tidsforløp, og stykket beveger seg usigelig langsomt
fra begynnelse til slutt. Når det gjelder verkets harmonikk, får man ingen følelse av akkordprogresjoner. Komponisten er her først og fremst konsentrert om endringer i klangfarge.
11936 sluttet Messiaen seg til gruppen La Jeune France, i opposisjon til den rådende neoklassistiske tørrhet, Komposisjoner som Les corps glorieux for orgel (1939) og Quatqpr pour la fin du temps, komponerte han under krigen mens han var fange i leiren Stalag V111 A i Gbrlitz i Schlesien. Theme et variations for fiolin og klaver komponerte Messiaen i 1931 til sin første kone, C. Delbos. 11943 skrev han Visions de 1’Amen for to klaver. Dette verket uroppførte han sammen med Y. Loriod, som skulle bli hans andre kone.
Préludes (1929)
Den komponist som mest av alle påvirket og inspirerte Messiaen er utvilsomt Debussy. Et blikk pa de tidlige Préludes bekrefter denne pastand. En annen inspirasjonskilde er Stravinskij som best kan merkes pa måten Messiaen skaper musikkens form og dens kontinuitet. Lik Stravinskij utvikler ikke Messiaen sine musikalske ideer, men han plasserer han dem side ved side.
På denne CD’en spiller pianist Madeleine Forte fem satser fra preludiene som er Messiaens første store klaververk som denne tonekunstneren komponerte i en alder av 19 år. Første sats heter La colombe (The dove), 2. sats er kalt Chant d extase dans un paysage triste (A song of ecstasy in a sad landscape), – Striking sonorities – 3. sats Nombre liger (Light number), 4. sats Instants defunts (Lost moments) og 7. sats Plainte calme (Quiet lament).
Senere – nærmere bestemt i 1944 – utga utga den franske komponisten sin bok Technique de mon langage musical 1-2 (The Technique of My Musical Language). Den engelske oversettelse kom i 1956, den tyske i 1966. Messiaen ble da også bedt om a undervise i harmonilære ved musikk-konservatoriet i Paris. I sitt skriftlige arbeid beskriver Messiaen sine “rnodes” som danner basis for nytt melodisk og harmonisk materiale for hans komposisjoner. Disse “rnodes” er helt karakteristiske skalamønstre ut fra hvilke komponisten bygger opp svært kompliserte musikkstykker.
Allerede i sine preludier blander Messiaen sine “modes” sammen med helt tradisjonelle skalaer; effekten er fascinerende! Som titlene antyder, er det naturen som fremfor alt som er inspirasjonskilden til de to første satsene av Messiaens preludier. Fuglesangen i 2. sats er et veldig tidlig eksempel pa de seriøse studiene Messiaen foretok mht. fugleverdenen og hvordan dette inspirerte ham til sine komposisjoner. Takket være sine “modes” skaper komponisten helt spesielle klanger og musikalske landskap; ikke minst er hans skaler og harmonier et verdifullt grunnlag for a gjenskape sin dype interesse for ornotologi. Triller og melodier som skal mane frem fuglenes sang er i disse preludiene fra 1929 er slik et varsel på Messiaens senere og mer “vitenskapelige” studier i skildringer av fuglesang.
Catalogue d’Oiseaux 1-7, 1956-58 forteller litt om Messiaens forhold til naturen generelt og ikke minst om hans relasjoner til fugler. Videre kan man nevne orkesterverket med klaver: Réveil des oiseaux fra 1953 og Oiseaux exotiquesfor klaver, 2 klarinetter, xylofon, blaseorkester og slagverk fra 1955.
Den tredje satsen i Messiaens Preludes bærer den gåtefulle tittel Nombre leger (Light number). Kanskje raske figurasjoner som ligger under den “veltalende” melodi. Her viser Messiaen sine artistiske visjoner ved sine “rnodes”. Komponisten har angitt en spesifikk toneart; A dur, men åpningen er i Messiaens “mode deux” (møde two) som ikke kan omtales som en toneart.
Dette stykket er bygget opp av to typer musikalsk materiale: det lange åpningstemaet alternerer med raske arpeggioer. Det lyriske
temaet presenteres to ganger. Mot slutten spilles dette i to vidt forskjellige registre, og stykket er slik formet som en kanon. En herlig crescendo og en økning av tempo leder frem til komposisjonens avslutning som er basert pa “akkorden med tilføyet sekst” som ofte er assosiert med “The American popular song”. I Messiaens senere produksjon representerer denne akkorden symbolet pa kjærlighet; både religiøst og menneskelig.
Plainte caltne, den siste satsen pa denne CD’en, er svært melodisk i design; den beveger seg flytende og raskt i varierte harmoniske og rytmiske landskap som hele tiden fremhever den melodiske tråd i preludiet. Karakteristisk for dette preludiet er akkordrekkefølgen som tilsammen danner det såkalte ‘klokkemotivet”. Dette gir assosiasjoner til åpningen av Musorgskij’s opera Boris Godunov ; til kroningsscenen. Messiaen var en sterk beundrer av denne russiske. komponisten, og akkordene er helt identiske med dem i Musorgskijs opera.
Vingt Regards sur I’Enfant-Jesus (1944)
I tillegg til utgivelsen av sitt teoretiske verk Technique de mon langage musical 1-2 fullførte Messiaen i 1944 sitt to-timers mesterverk for klaver solo: Vingt regards sur 1 enfant-Jésus (Twenty Contemplations of the Infant Jesus).
Denne komposisjonen speiler i sannhet Messiaens dype religiøse
refleksjoner; disse ligger som grunnlag for samtlige av satsene i
denne samlingen. Som lytter trenger man ikke nødvendigvis å la
tankene ga i retning av religion som sådan; like stor betydning har
psykologiske tilstander, kontemplasjon, ærbødighet for naturen,
eller man kan rett og slett la seg henføre av musikken alene med
dens klanger, har forførende melodier. I tdette verket verdt a merke seg de originale og raffinerte klaverteknikker som Messiaen hadde utviklet i tiden etter sine preludier. og som i særdeleshet fascinerer, er de langsomme tempi som komponisten trekker ut til dristige dimepsjoner.
Rekkefølgen av satsene i Vingt Regards er satt sammen slik at komponisten er i stand til å fylle det enorme tidsrom som verket danner. Rent harmonisk er denne komposisjonen tonal; en av trekkene som forener de mange satsene, er at flere av dem har et tonalt senter i Fiss dur.
Messiaen kom til a utøve en viktig innflytelse pa de yngre europeiske serialister -ikke minst på Boulez, Luigi Nono, og Stockhausen. Ikke minst skulle Stockhausens tid på the International Summer School i Darmstadt bli av stor betydning. Det var her han for første gang hørte Messiaens “Mode de valeurs et dintensite“, det tredje stykket fra Quatre Etudes, et verk som hadde en dyptgripende virkning pa ham. Sammen med Pierre Schaeffer, lederen for det elektroniske musikk-studioet i Fransk radio, spilte Messaen en svært viktig rolle for de yngre franske komponister i 40- og 50-årene.
Madeleine Forte leverer igjen en solid plateutgivelse. Messiaens musikk krever et poetisk, elegant spill, krystallklare triller og ulike klangvalører. Denne franske pianisten innfrir alle disse krav! Dessuten former hun musikkens forskjellige sinnsstemninger pa en intelligent måte, hun har pa alle måter musikken under huden!
11984 fikk Madeleine Forte (under navnet Madeleine Hsu) doktorgraden fra New York University. Temaet for avhandlingen var (selvfølgelig) musikken til Olivier Messiaen!
English summary
The most independent and astonishing French composer between Debussy and Roulez. was Olivier Messiaen. Concpirning the international musical activity as well, Messiaen played a crucial role. In addition to the fact that he was a brilliant performer and an educator. Messiaen was one of the composers who set the tone in the thirties and forties.
Always a devout Catholic, his life was heavily influenced by the beliefs, liturgies, and mysteries of the church. But perhaps even more important; the songs of birds became for Messiaen an internalized source of inspiration for the development of a singular musical style.
Messiaen was inspired by the music of Debussy and Stravinsky. After World War 11 Messiaen was an established figure and had a critical influence on the younger European serialists. As teacher of Boulez, Luigi Nono, Stockhausen and many more, Messiaen exercised a great stimulating influence. Together with Pierre Schaeffer, director of the electronic studio of the French radio, Messiaen was a an important source of inspiration to younger French composers and performers.
Technique served expression. Neither was an end in itself, but rather both together were part of a devout life. This life was hard and solitary. The title of Messiaen’s own book is significant: Technique de mon langage musical 1-2 (The Technique of My Musical Language) which was published in 1944. The English translation was completed in 1956, and in 1966 Messiaen’s book came out in German. In this book Messiaen is inclined to treat the individual attributes of musical sound – rhythm, pitch, timbre, and dynamics as separable components. For instance are pitch relationships treated in an unusually systematic manner. This French composer developed truly his own language, and he did not propose that others use it.
Messiaen’s music is in general charcterized by a deeply mystical and religious nature. For him, music does not constitute a means of personal expression, but an incarnation of the beauty of God’s universe.
The third piece of the Quatre Etudes, “Mode de valeurs et d’intensites” became of greatest importance to the younger French serialists; among others to Boulez, Luigi Nono and Stockhausen. A preface to the score demonstrates the three twelve-element series on which Messiaen’s composition is exclusively based; and each member of each series is assigned a pitch in a given octave, a dynamic, a duration, and an attack type!
Forte’s pianistic energy and poetry
Once again Madeleine Forte gives us a product of wonderful piano music. Messiaen’s music is above all increasingly peculiar and hard to play, especially with respect to its rhythm. The manipulation of psychological time and the control of phrasing are only two of the many fascinating aspects of the music of Olivier Messiaen. Forte’s superiority regarding rhythmic finesse is persuasive in this music. In addition to the composer’s rhythmic manipulations and great demands of timbre, dynamics and attack types, the poetic atmosphere and mystery is of utmost importance to Messiaen. It is with great pleasure to tell that Madeleine Forte fulfils every expectations. In addition to her impressive and intelligent interpretation this CD is a highly interesting project; The imformative commentary of professor Allen Forte contributes to a pedagogic introduction to the music of Olivier Messiaen!
Not surprising is the fact that the subject for M. Forte’s Ph.D. degree (New York University, 1984) was the music of Messiaen!
