Aaron Jay Kernis: Colored Field – cellokonsert, Musica Celestis, Air
Minnesota Orchestra, dir.: Eiji Oue, Truls Mørk – cello Virgin Classics 7243 5 45464 2 6
Truls Mørk tar skrittet fullt ut. Nå presenterer han en amerikansk samtidskomponist (født 1960) med verk som første gangen gis ut på CD. Alle verkene på innspillingen er i sine cello-utgaver tilegnet ham.
På denne måten stiger han inn i det helt eksklusive selskapet. De største solistene kan alle rose seg av å ha framtredende verk tilegnet seg. Mstislav Rostropovitsj har jo eksempelvis cellokonsertene til Sjostakovitsj knyttet til sitt navn.
Nå har Truls Mørk på sett og vis gått runden med å feste til rillene omtrent det som er av standard orkesterverk for cello. Bare konserten til Schumann og noe av Saint-Saëns gjenstår, og det kommer nok. Derfor måtte en CD som denne komme.
Aaron Jay Kernis (f.1960) er en amerikansk komponist, elev av John Adams, som tilhører den nyromantiske skolen. Han lager følelsesmessig sterk musikk. Cellokonserten Colored Field var egentlig skrevet som en konsert for engelsk horn. Som tittelen antyder har verket en forhistorie som er tragisk. Det kom i stand etter et besøk i Auschwitz i 1989 der han så barn plukke opp blader fra vekster som vokste opp av grunnen der, og komponisten måtte få ordet ‘blodstenkt’for seg. Dystre cluster-toner i orkesteret, slagverk og klokkespill og mørke klanger ledsager denne musikken hvor celloen bærer fram enslige syngende toner, kankje i et slags forsøk på å holde oppe livslyst og troen på mennesket midt oppe i det tragiske.
Det er musikk som også forteller et budskap. Politisk musikk i programbetydningen er det neppe. Men musikken sier noe, og vi går ikke uberørt fra den. Komponisten sier at det er Truls Mørk og hans poetiske og fremragende spill som inspirerte ham til å lage disse celloutgavene av tidligere musikk han har skrevet.
Om man blir grepet av håpløsheten og det nærmest desperat dystre i denne lange celllokonserten, er det andre sinnstemninger som venter i de to andre verkene, Musica celestis og Air. Det første verket er en omskriving av den første satsen av hans strykekvartett fra 1990, den andre et originalt stykke for fiolin og klaver skrevet for Joshua Bell.
Assosiasjonen med Barber’s Adagio blir nesten alt for nærme i det første verket. Samme ro og stemning og ikke minst meditiasjon som vi kjenner fra Barber’s mye spilte verk, som også er en omskrevet sats fra en av hans strykekvartetter.
Dette er svært vakker musikk og Truls Mørks cello svever nesten kontinuerlig rundt i tonebildet. Her kommer den syngbare kraften fra hans Montagnana-cello til sin fulle rett. Disse to verkene vil vi ganske sikkert høre igjen.
En sterk utgivelse og musikk som vi absolutt tåler å bli bedre kjent med. Gratulerer med denne utgivelsen Truls Mørk!
