Bach: Påskeoratoriet BWV 249, Magnificat BWV 243
Kimberly McCord – sopran I, Julia Gooding – sopran II, Robin Blaze – alt, Paul Agnew – tenor, Neal Davies – bass,
Gabrieli Consort, Gabrieli Players, dir.: Paul McCreesh Deutsche Grammophon Archiv Productions 469 531-2
Vi har likesom slått oss til ro med at Bach skrev kantater og store pasjoner og Händel oratorier og opera. Riktignok har vi Juleoratoriet men det består enkelt sagt av seks kantater. Bach skrev også et eget oratorium til Kr. Himmelfartsdag. Påskeoratoriet er forskjellige fra disse to og er vel den komposisjonen som står nærmest Händel i dramatisk form.
Dette oratoriet startet sitt liv i 1725 som kantaten Entfliehet, verschwindet, entweichet, ihr Sorgen BWV 249a. Bare uker etter ble teksten forsterket, viktige partier lagt til og Påskeoratoriet så sitt endelige lys påsken etter. I 1735 reviderte han verket og satte tittelen oratorium på det.
Fra årene 1724-25 stammer også de to kantatene som er kjent som Påskekantatene men noen direkte sammenheng her ser vi ikke.
Magnificatet i D-dur er fra 1723 og gjort endelig ferdig i 1732 og var beregnet for gudstjenesten. Med sine latinske tekster skiller det seg fra de mer frittgående kantatene, og det var også forløperen for h-molls messen som mange holder som Bachs største verk.
På denne innspillingen hører vi Gabrieli Consort & Players under ledelse av Paul McCreesh.
Som Händel legger også Bach inn mannlige lyse vokalstemmer for å skape ytterligere dramatisk effekt, her hører vi Robin Blaze synge alt.
