Bach: Suiter for cello
Mischa Maisky – cello Deutsche Grammophon 463 314-2
De seks cellosuitene til Bach er selve grunnfjellet i cellolittarturen. I denne halvannen time med musikk finnes ‘alt’ av utfordringer for en cellist. Skrevet for solo-instrument og svært mye brukt som bakgrunnsmusikk for film, er det krevende men også utrolig flott musikk. Hver av suitene inneholder et preludium og fem danser.
De er sannsynligvis også skrevet for cello i original form rundt 1720. Det merker man på den sangbare tonen i suitene. Den tidens mest brukte cello var viola da gamba, som omtrent fram til Bachs tid spilte samme rolle som gitar gjør i dag, et instrument du tok med deg ov overalt og brukte til å akkompagnere sang. Viola de gamba’en var ‘talende’ i den betydning at intonasjon, stemning og uttrykk nærmest fulgte uttrykkket i den fortellingen som skulle formidles. Man ‘snakket’ bokstavelig talt med dette instrumentet.
Når celloen for alvor slo gjennom var det den fyldige og syngende tonen som fort fant gjenklang. I sine cellosuiter er det nettopp dette Bach tar fatt i med sine lange toner. Suitene tilhører kategorien som trygt kan kalles musikkhistoriens kjerneverk. Uansett vil de holde seg som et av Bachs 3-4 aller mest sentrale komposisjoner. Det var først i vår tid at disse suitene ble ‘gjenoppdaget’ ved at cellisten Pablo Casals fant dem og begynte å spille dem.
En skal ikke være redd for å lytte til musikk som dette. Ensformig er det i hvert fall ikke. Halvannen times musikk for ett soloinstrument er halvannen times reise i et musikalsk eventyrland. Det er toner som stemmer til ro og har en fortrollende virkning på stressa nerver, og vi skjønner fort at denne musikken er så mye benyttet i film. Så er da dette musikk som Mischa Maisky gjerne tar fram. Det er ikke så lemge siden han var i Norge og spilte deler av suitene i Drammen Teater.
Disse seks suitene ble spilt inn sommeren 1999.
Her foredrar han dem med stor innlevelse. De blir levende men også sangbare. Klart forskjellig er den sjette suiten. Med sin spenstige intonasjon og større dynamikk er det ikke usannsynlig at det er skrevet for et annet instrument.
