Centenary Collection 1962 Beethoven: Symfonier nr. 3 og 8
Berlinerfilharmonikerne/Karajan Deutsche Grammophon 459 024-2
Deutsche Grammophons serie ‘Centenary Collection’ er en unik dokumentasjon på CD. På seks bokser presenteres det beste av innspillinger fra 1898 til i dag. CD’ene kan også fåes enkeltvis. Kulturspeilet presenterer smakebiter fra serien.
Ingen over. Ingen ved siden. Karajans Beethoven med Berliner-filharmonikerne i 1962-tapning er en enestående milepæl i plateindustriens historie. Hans ni symfonier har en slik kraft og tyngde at de uomtvistelig forsvarer sin plass som de fremste som noengang er spilt inn. Derfor var det en selvfølge at da Deutsche Grammophon utga sin Beethoven-serie for knapt et år siden, var det disse versjonene som ble valgt for å representere symfoniene.
I moderne tid er det sannsynligvis bare Klemperers innspillinger med Philharmonia-orkesteret som forsvarer å nevnes i samme åndedrag. Etter at Karajan ble Berliner-filharmonikernes faste sjefsdirigent gjorde de ytterligere to innspillinger, den siste digitalt. Men etter min mening blir disse bare en blek skygge mot de legendariske 1962-innspillingene. Dessuten preges disse innspillingene av søling med klang: det gjelder å skape et mastodont inntrykk av Beethoven. Det er kanskje noen som liker slikt, men det er ikke alltid at etterslep av katedralliknende romklang kler symfonisk musikk.
Men dette er 1962. Deutsche Grammophon gjør sine første vellykkete stereo-innspillinger og Karajan – Salzburg-festspillenes leder og sjefsdirigent ved statsoperaen i Wien – virker opplagt og fornøyd i sin rolle som Beethovendirigent for verdens fremste symfoniorkester.
Som andre utgivelser i denne serien, er det plent umulig å lage noen tradisjonell omtale av denne innspillingen. Vi må bare nøye oss med at dette er det mest eksklusive av det eksklusive – og sette oss ned og bare nyte musikken og framførelsen.
