Beethoven: Lieder
Dietrich Fischer-Dieskau, Peter Schreier, Adele Stolte, Günther Leib, Heidi Person, Ulrike Helzel, Peter Maus, Volker Horn
Beethoven Edition vol 16 Deutsche Grammophon 453 782-2 (3 CD’er) (opptak 1966-1997)
Det sekstende volumet i den grandiose Beethoven-utgaven til Deutsche Grammophon byr oss på hans samlete sanger – Lieder.
Som Lieder-komponist befant Beethoven seg i et slags ingenmannsland. Dette var før Schuberts tid, og sangen hadde ennå ikke funnet sin konsertante plass med denne formen. Likevel merker vi her de første seriøse forsøkene på det som senere ble en egen genre innen kunstmusikken. Det vil si, forsøk er det ikke. Beethovens mer seriøse sang-stykker er viet til en hel CD og vel så det med Dietrich Fischer-Dieskau.
Mesteparten av disse sangene er derimot ikke komponert med det kunstmusikalske og framføringsmessige som formål. De er tidstypiske salong-sanger, politiske snubber og melodier satt til tekst for å oppføres på kneipper og i lystig lag – som elegi ved en puddels død, hev ditt glass med lystig hånd etc.
Med andre ord, 1790-årenes viser. For det er fra denne perioden en god del av materialet stammer fram – fra før Beethoven slo gjennom som seriøs komponist. Den siste CD’en er i sin helhet satt sammen av det man trygt kan kalle lødigere materiale. Slik framstår denne samlingen som et godt stykke redigert arbeid hvor du kan lytte til de forskjellige sidene av Beethovens sangkunst. Materialet strekker seg tilbake til det han komponerte som 13-åring til 1820.
Produksjonen har pakket inn disse sangene (visene) på svært godt vis. Ved å hente ut det aller beste fra arkivene, sitter DG med en skatt det er bare å velge og vrake i. På den andre og tredje CD’en har de satt sammen bitene til utmerket å balansere seg mot hverandre, såpass skiftende i uttrykk og framføring at det nærmest blir en, ja, viseplate.
Selve vise-samlingen – Beethovens uttallige bearbeidelser av folkeviser – er samlet i en syv-CD’ers annen utgivelse i denne serien. Det vi her har foran oss, er Beethovens egne originalsanger/viser.
Du behøver hverken være Lieder-entusiast eller spesielt like klassisk sang-kunst for å ha stor glede av denne utgivelsen. Samlingen er satt sammen med svært skjønnsom hånd. Fort kommer du inn i disse sangene, det være seg utdragene fra Faust, melodiene til kjente dikt eller de mer politiske kommentarene.
Et lite negativt trekk er at de forskjellige solistene ikke er helt avstemte mot hverandre (og annet kan man ikke forlange når det ligger over tredve år mellom opptakene). Men man merker altfor godt forskjellen mellom Fischer-Dieskaus elegante foredrag og de spede forsøkene fra noen av de andre, som synger som om de var i en konsertsal. Riktig ille går det for sopranenAdele Stolte ved et par anledninger.
