The Essential Borodin
Borodin: Utdrag fra Prins Igor (Polovtnesiske danser mm), Symfonier 1-3, Strykekvartett nr. 2, På Sentral-Asias stepper
Innspillinger 1954-1992 med The London Symphony Orchestra/Solti/Downes/Martinon, Royal Philharmonic Orchestra/Aschenazy, Orchestre Suisse Romande/Ansermet, Borodin-kvartetten mm. Decca 2CD 455 632-2
Mens Sissel Kyrkjebø rapper av vilden sky og gjør temaet fra de polovtnesiske dansene til kjent og kjært folkeeie, er Decca ute på markedet med en to-CD’ers utgave av Borodins så å si samlete.
Noe vesentlig mer enn dette, utenom operaen Prins Igor, eksisterer ikke fra den russiske komponistens hånd. Men det vi har, er likefullt godt nok til å berettige to hele CD’er.
Det var ikke før utrettelige Gergiev med sitt Kirov-ensemble la inn Borodins opera Prins Igor på en av sine omfattende verdensturneer for et par sesonger siden – og også ga ut en komplett innspilling av den opprinnelige versjonen av operaen – at verden for alvor ble oppmerksom på Borodin. Nå er han altså blitt et offer for rap’en, og alle og enhver burde derfor kjenne til musikken hans, i hvert fall tematisk.
Dette er en svært representativ og velspilt dobbelt-CD. Fra Georg Solti setter i med en svært spenstig versjon av ouverturen til Prins Igor, er løpet satt. Høydepunktene på utgivelsen er utdragene fra denne operaen, den andre symfonien og det korte symfoniske diktet På Sentralasisa stepper.
Særlig merker vi oss en utrolig fet versjon av den andre symfonien. Dette digitale opptaket fra 1992 kunne kanskje fortjene litt mindre tukling md romklangknappen, og noe mer avdempet gjengivelse i de nedre regioner. Men bevares, det låter da riktig flott!
En fullført og redigert versjon av de to noenlunde ferdige satsene fra den tredje symfonien er tatt med i et opptak fra 1954. Finpusset og digitalisert, men med merkbar bilstøy og annet i bakgrunnen til å fornemme et visst historisk sus over innspillingen. Imponerende er hva Decca-teknikerne får ut av dette opptaket.
Det er utgivelser som dette som gir platebransjen håp om å overleve inn i neste årtusen. Man går gjennom det beste man har i sine arkiver fra de siste førti år, vasker og polerer opptakene på beste vis og serverer en utsøkt musikalsk pakke til publikum.
Visst er det essensielt. Visst har vi Borodin i våre hjerter!
