Grieg: Symfoni c-moll, Symfoniske danser, Bergliot*, scener fra Olav Trygvasen*, Sørgemarsj*
Bergen Filharmoniske Orkester, dir.: Dmitri Kitajenko, *Trondheim Symfoniorkester dir.: Ole Kristian Ruud, *Lise Fjeldstad – resitasjon, *Solveig Kringlebotn, *Randi Stene, *Per Vollestad opptak fra 1993 og 1994 Virgin 7243 5 61621 2 9
Grieg i ny og gjenutgitt dobbeltboks fra Virgin med opptak foretatt for henholdsvis syv og seks år siden. Vi skulle være mer enn glade for det og merke oss at dette er en grei nok presentasjon av Grieg. Men de kommer ikke opp til midjen engang sammenliknet med de prestisjetunge innspillingene Gøteborg Symfoniorkestergjorde for Deutsche Grammophon i forbindelse med Grieg-jubileet.
Vi burde likevel være trakknemlig for at nasjonalkomponisten ennå vekker internasjonal interesse nok til å berettige CD-utgivelser av mer enn den forslitte a-moll konserten og Peer Gynt-musikken.
Skal man sammenlikne må man også innrømme at det er vesentlige forskjeller på et orkester som Göteborg Symfoniorkester på den ene side og Bergen Filharmoniske og Trondheim Symfoniorkester på den andre. Men bør vi bry oss med det uten å konstatere at denne nyutgivelsen holder absolutt mål og er mer enn velkommen?
Teknikerne har fetet opp klangbildet fra Grieg-hallen slik at kontrabassene i symfonien skal få en ungdommlig oppfrisking, og kanskje blir de dermed for dominerende. Iil gjengjeld får vi en innspilling av symfonien med det orkesteret som kan kalle seg ‘Griegs eget’ (hvilket er en tilsnikelse, for det var i Oslo at Grieg brukte tid som orkesterleder).
Lise Fjeldstad leser Bergliot med atskillig mindre patos enn det vi er vant med når dette melodramaet framføres. Dermed bidrar hun til å forene Bjørnsons ord med Griegs musikk i et verk som i vår tid nesten framstår som uspillelig i sin høystemte oppblåsthet.
Solveig Kringlebotn og Randi Stene synger sammen med Per Vollestad i scenene fra Olav Trygvason. Det er ikke mye vi får høre av den nå verdenskjente Kringelborn. Til gjengjeld er det mange partier for Randi Stene i dette fragmentet av en ufullført opera som likevel resulterte i tre ferdige scener med tilsammen en halv times musikk. Det gir oss en forestilling av hva dette kunne ha blitt om ikke Grieg gjorde litt venstrehåndsarbeid for Bjørnsons rival Ibsen og hans nyskrevne Peer Gynt mens han ventet på mer libretto-tekst fra dikterhøvdingen.
