Haydn: Skapelsen
Berliner-filharmonikerne dir.: Karajan
Gundula Janowitz, Fritz Wunderlich, Werner Krenn, Dietrich Fischer-Dieskau, Walter Berry, Christa Ludwig
Wiener Singverein Deutsche Grammophon The Originals 449 761-2 (2 CD’er) gjenutgivelse av 1966-69 utgaven
Dette er en av høstens definitive CD-utgivelser. Ved siden av en rekke andre nyutgivelser – hvor Fischer-Dieskaus Schubert-Lieder og Soltis Nibelungen-Ring må nevnes – er denne dobbelt-CD’en av Karajans legendariske innspilling av Die Schöpfung utgitt i 1969 med på å bestyrke inntrykket at de gamle er eldst.
Dette er en innspilling hvor du i det hele tatt ikke merker de tredve årene som er gått siden opptakene. Du makter ikke å reflektere over at dette er en analog innspilling, og at det er enkelte glipp her og der som du ikke hører på dagens digitale produksjoner. Du rekker knapt å irritere deg over DG-teknikernes uvane med romklang-knappen fra 60- og 70-tallet: at de absolutt måtte avslutte enhver heftig sats og musikalsk del med et kraftig ettertrykk. For dette er musikk og en innspilling så grandios og mektig – og flott! – at det knapt gjøres maken.
Av det meste Karajan fikk seg til å spille inn, vil dette verket stå meget høyt. Deutsche Grammophon er derfor på meget trygg grunn når de lanserer denne produksjonen på nytt.
For det andre er dette verket ved siden av Årstidene kanskje det viktigste Josef Haydn fikk seg til å komponere. Det finnes atskillig av dem som rynker på nesa over musikken til ‘symfoniens far’. At han er overenkel, komponerer dusinvare-musikk uten innhold og er kjedelig inntil det forutsigelige – er innvendinger som alltid med rette eller urette er kommet overfor komponisten som først de siste tiårene av sin karriere var i stand til å stå på egne ben uten fyrstelig underhold.
Dette oratoriet er et resultat av hans opphold i London på 1790-tallet. Her fikk han høre Händels musikk for første gang, noe som gjorde mektig inntrykk. Samtidig ble han også kjent med Milton‘s Paradise Lost og med deler av dette dramatiske verket og tekster fra Bibelen satte han sammen Årstidene som ble framført for første gang i Wien i 1799.
Her er det den modne komponisten som står fram med dramatisk tyngde og et tonespråk som peker mot Beethoven og langt inn i det 19. århundret. Verket beskriver skapelsesprosessen gjennom nesten to timers himmelskjønne klanger og dramatiske forløp. Mektige korpartier gir musikken et løft og en nesten himmelsk dimensjon. Det ga skole for mange av komponistene som kom tiår etterpå og man hører her hvor Mendelssohn hentet sitt forbilde til sin andre symfoni Lobgesang fra.
Klangen er utsøkt, Berliner-filharmonikerne har neppe hverken før eller senere spilt mer finstemt, og solistene er av fremste merke. Uten lyte noe sted – og i tillegg en framføring med nerve og intensitet, med et nærvær som overbeviser og holder deg fengslet.
Hvis du ønsker å glede deg selv med klassisk musikk fram mot jul, er dette som sagt en av høstens definitive utgivelser. Tar du med Karajan, Berliner-filharmonikerne, mektige kor og solister som Fritz Wunderlich (det siste han fikk sunget inn), Gundula Janowitz, Dietrich Fischer-Dieskau og Christa Ludwig med på kjøpet, kan du fryde deg over nok et faktum: platen selges til nedsatt pris.
