Italienske mirakler – en reise i vin og musikk
Aage Kvalbein – cello, Elizabeth Norberg-Schulz – sopran, Rolf Lislevand – luttinstrumenter, Håvard Gimse – klaver, Henning Sommero – trekkspill
Pergolesi, Morricone, Galliard, Tosti, Mascagni, Vivaldi, Busoni, Puccini, Boccherini, Respighi. Sammartini, Plenizio, Donizetti, Verdi, de Curtis
innspilt på Castello Banfi i Montalcinio juni 1999 Kirkelig Kulturverksted FXCD 216
 Det går mest i rødvin på denne CD’en. Konseptet er: et italiensk vinslott, musikere fra Norge og et knippe stykker av italiensk komponister.
Norsk vintørst og italiensk jordsmonn er dermed de sentrale elementene.
Assistert av den Italia-bosatte sopranen Elizabeth Norberg-Schulz får vi dermed en CD hvor musikkstykkene følges av en anbefaling av en bestemt vin. Mest rødvin, for her er det den dype sødme og ettertenksomhet som appellerer, ikke fyrighet og sprell av italiensk årgang.
Joda, de skal til og med smakt vin mens de spilte inn stykkene. Tenk det! Til og med på et plateselskap med ‘Kirkelig’ i navnet. Men slikt må vel være lov når også Kristelig Folkepartis leder innrømmer å ha nippet til et glass rødvin fra tid til annen.
Nippet til glasset har altså musikerne og alle de anbefalte vinsortene, de fleste fra slottet i Montalcinio skal være prøvesmakt og spesielt anbefalt til avnytingen og -spillingen av de forskjellige musikkstykkene.
Artig, dette, at trauste protestantisker nordmenn kan slå ut håret på denne måten og la seg henføre av alkoholen. Men hvorfor har ikke plateselskapet laget et opplegg hvor CD-kjøperne kan nippe til smaksprøver av de anbefalte vinene under avlyttingen?
Sentral er Aage Kvalbeins cello, og vi merket oss at Rolf Lislevand er på hjemmebane i denne musikken. Ikke merkelig i og med at også han er bosatt i Italia. Han står for en nydelig versjon avIntermezzo‘et fra Cavalleria Rusticana med Henning Sommero. Vår andre Italiabeboer, Eliza<beth Norberg-Schulz, synger bare på noen få kutt.
Meningen er at det skal oppstå mirakler i det rette møtet mellom god vin og god musikk. Hvorvidt akkurat det skjer, skal være usagt. Dermed etterlyses smaksprøvene.
I og med at det reklames flittig og objektivt for såvel det svenske som norske vinmonopol – og Montalcino-slottet – burde vel litt sponsormidler være på plass?
Og da skal vi gi den hele og fulle anmeldelse av denne CD’en.
Til siste dråpe.
|
