Janacek: Katy’a Kabanov
Gabriela Benackova, Peter Straka, Dagmar Peckova, Eva Randová
Tsjekkiske filharmonien, dir.: Charles Mackerras Suphraphon SU 3291-2 632 (2 CD’er)
Av en eller annen grunn er Leos Janacek så å si ukjent som operakomponist i Norge. Hans fortettede operadramaer fra dette århundret har ikke øvet samme tiltrekningskraft som eksempelvis Richard Strauss’.
For her er det lett å sammenlikne, i hvert fall det gjelder tidsepoke og tildels tonespråk. Men mens Richard Strauss beveger seg på det store plan – med historiske dramaer eller i det store spennet mellom himmelens og jordelivets dimensjoner, tar Janacek oss med på psykodramaer i det mindre formatet.
Janacek er en meget hyppig framført operakomponist ute i verden. Vi må kanskje vente litt mer her hjemme. Først må fundamentet legges og vi må få en nasjonalopera hvor også den dramatiske operakunsten får en selvfølgelige plass.
Stein Winge er av dem som har oppdaget Janacek. I forrige sesong gjorde han Kat’ya Kabanov ved Deutsche Oper am Rhein, en oppsetning som ennå står på spilleplanen, og han skal tilbake neste sesong for å sette opp Jenufa i Duisburg.
Inntil videre må vi nøye oss med CD-innspillinger. Denne produksjonen av Kat’ya Kabanov er foretatt med tsjekkiske krefter. Charles Mackerras, som har vist seg som litt av en Janacek-kjenner, står musikalsk ansvarlig. I tittelrollen møter vi Janacek-sopranen framfor noen i dag, Gabriela Benackova. For tiden synger hun i Jenufa på Zürich-operaen men er ellers ofte å se på operascenene i Praha: Statsoperaen og Nasjonalteateret.
Det er befriende å høre en østeuropeisk sopran så rensket for skjemmende vibrato. Det gjelder ikke bare Benackova, men også de to andre kvinnelige hovedrolleinnehaverne, Dagmar Peckova og Eva Randová.
Om man kanskje ikke er så kjent med Janaceks dramaer, vil de fleste musikkelskere være fortrolig med hans ofte framførte Sinfonietta. De samme elementene som fascinerer i dette verket, er til stede i denne operaen: de brå skiftningene i tempo og uttrykk. Janacek bruker teknikken med ledemotiv, men i sammenlikning med Wagner i form av korte strofer og riff, gjerne på en takt eller to. Et sjebnemotiv i pauker og trombone introduseres allerede i det korte forspillet.
Historien om Katy’a fortelles i løpet av knappe halvannen time. Dramaet bygger på Ostrovsky’s skuespill Stormen, som også Tsjaikovskij laget scenemusikk til i sin tid (en kjent ouverture har overlevd). Det er en realistisk fortelling om et mikrosamfunn på landsbygda i forrige århundrets Russland som domineres av den tyranniske kjøpmannsenka, Katy’as svigermor, og om ulovlig elskov. Janacek knytter denne historien til musikken med små nærmest filmatiske scener.
Katy’a er ved siden av Jenufa Janaceks mest framførte opera. Dette er en utmerket innspilling hvis man skal begynne å utforske Janacek-land, og hvis man ønsker å utvide sin musikkforståelse og bli kjent med en av dette århundrets mest betydningsfulle operakomponister og -verk.
