Unno: Klami: Suomenlinna ouverture, Kalevala suite, Lemikäinen’s Adventures on the Island of Saari, Sea Pictures
Turku Philharmonic Orchestra, dir.: Jorma Panula Naxos 8.553757
Uuno Klami er internasjonalisten i finsk musikkliv. Denne særegne, nærmest selvlærte komponisten tilbrakte mange år på kontinentet i Paris og Berlin. Han ble en personlig venn av Ravel og var også sterkt influert av Stravinskijs fargerike og ekspressive komposisjoner fra tiden før 1. verdenskrig.
Dette forklarer hvorfor verden har to versjoner av den forslitte Bolero‘en, som Ravel har fått æren av å gjøre berømt. Men Klamis versjon – 3 Bf – som betyr styrke tre på Beauforts skala, har en langt annen form enn Ravels. Hos ham går det inn i orkestersuiten Sjøbilder. Temaet er imidlertid identisk, og mange ville nok mene at det er plagiat. Men slikt er for enkelt å si, for det kjente temaet er opprinnelig spansk. Også Ravel har rappet. Sannheten ligger sannsynlig i at de to vennene utvekslet temaer og ideer i mer eller mindre festlige lag sammen.
Sjøbilder er fascinerende musikk, mer i slekt med eksempelvis Ildfuglen enn med finsk tradisjon. Også denne musikken ble gitt ut på Meet The Camposer-seriens presentasjon av Klami. På det opptaker er det de finske radiosymfonikerne som spiller under Leif Segerstams ledelse. Det samme gjelder Kalevala-suiten som er noe langt annet enn den tilsvarende Sibelius skrev. Sammenlikninger med Åbo-filharmonikerne er selvfølgelig ikke helt rettferdig. På ett punkt har de imidlertid et fortrinn: klangen. Opptaket er gjort i i Åbo Konserthus, og det bør ikke være siste gang disse klangmessig fortreffelige lokalitetene anvendes til CD-opptak.
Personlig synes jeg Kalevala-musikken til Klami er langt mer interessant enn Sibelius’ nasjonalsjåvinistiske tonemalerier. Fordi han er internasjonal i sitt tonespråk, elsker det store orkesteret og dets klanger og øser inspirasjon først og fremst fra franske og russiske kolorister, skaper han et spenn i musikken som er fascinerende. Her er litt Ravel – det er ikke bare Bolero‘en vi gjenkjenner! – litt Stravinskij og en dæsj Scrjabin. Likevel musikk som er tvers gjennom original.
Den finske ouverturen og Lemmikäinens eventyr på Saari, opprinnelig ment for Kalevala-suiten, er musikk som ikke har samme interesse som Sjøbildene og Kalevala-musikken. Men de bidrar til å kaste lys over en særpreget og interessant finsk komponist fra mellomkrigstida, som på langt nær har fått den oppmerksom han burde få. Denne CD-utgivelsen på Naxos kan rette på inntrykket.
