Entartete Musik Ernst Krenek: Symfoni nr. 2
Gewandhausorchester Leipzig, dir.: Lothar Zagrosek Decca 452 479-2
Plateutgivelse nr. 3 av den helt opplagt underkjente komponisten Ernst Krenek foreligger nå i vårsleppet til Decca’s Entartete Musik-serie. Fra før er både den epokegjørende operaen Johnny Spielt Auf som hans fiolinkonsert gitt ut i denne serien.
Det er drivkraften bak serien, dirigenten Lothar Zagrosek som tar for seg dette verket. Med seg har han det fremragende Gewandhausorkesteret fra Leipzig. Her knyttes på sett og vis båndene tilbake til seriens opprinnelse. Det var med utgangspunkt i Lothar Zagrosek og opera- og musikermiljøet i Leipzig at ideen til denne serien ble sådd for bare få år siden.
Man må også få de rette imensjonene på dette, for i vår egen nære historie inntar kulturlivet i Leipzig og Gewandhausorkesterets sjefsdirigent Kurt Masurs modige holdning en fremtredende plass i begivenhetene som førte til DDR’s fall i 1989.
Det er kanskje grunnen til at Decca har tatt sjansen på å gi ut den kanskje minst tilgjengelige innspillingen i serien til nå. Dette var, for å være helt ærlig, både tungt og langdrygt stoff.
Krenek skrev sin symfoni i 1922 i en rus av forelskelse. Hans utkårete var Anna Mahler, datter av Gustav og Alma. Den timeslange symfonien ble til i løpet av få korte uker. Hans produktivitet i denne tiden må ha vært enorm for både den første og hans tredje symfoni ble også laget dette året, foruten en opera.
I tillegg anes det at han forsøker å måle krefter mot svigerfar. Krenek fikk gjennom familien adgang til å se Mahlers etterlatte notater til den tiende symfonien, og forsøke også på et tidspunkt å fullføre den.
Den andre symfonien er svær i anslaget – og tilsvarende tungt fordøyelig. Komponisten kunne med stort hell ha gitt seg bedre tid. For stort anlagte symfoniske former blir ikke automatisk musikk slik Mahler skrev.
Men har man sans for å ta tidsånden på pulsen og bokstavelig talt føle pusten fra Mahler-familien i 1920-tallets musikkliv, er det jo noe å hente i dette verket. Dessuten spiller Gewandhausorkesteret helt upåklagelig.
