Canzonetta, de Falla, Grieg, Tsjaikovskij, Debussy, Chopin, Fauré, Massenet, Sibelius etc.
Marte Krogh – fiolin, Einar Steen-Nøkleberg – klaver Philips Classics 558 111-2
Fallgruven er der. For det å gi ut en CD med det som rett og slett kan karakteriseres som klassiske svisker, kan lett få negative fortegn: det kommersielle kan antas å ligge foran hensynet til det musikalske. Bedre blir det ikke når fiolinisten er ung, billedvakker – og dette er hennes debut-CD.
Man aner historien?
For en Vanessa Mae, Jutta Lampinen eller andre av de unge fiolinspillende skjønnheter, med eller uten våte og tettsittende klær eller ditto Lolita-effekter, spøker i bakgrunnen. Vi er utsatt for fenomenet hvordan markedsføre og selge skiver ved hjelp av kvinnekroppen – og da skjeler økonomene mer til salgstall enn til kunstnerisk innhold. Det er marked for unge damer som spiller fele – og som ikke ser så aller verst ut heller.
Men. Det må være lov å gi ut en CD med musikk arrangert for fiolin og klaver, uansett hvor kjent og kjært noen av melodiene måtte forekomme. Javist får vi Meditation og Piken med linhåret nok en gang, men også glimt av spansk musikk og andre biter hverken du eller jeg ganske sikkert har hørt før.
Det er her vi er ved poenget. Skillet går mellom det åpenbart spekulative og ikke. Denne CD’en holder seg definitivt på den rette siden. Om noe måtte være beregnende spekulativt med solisten og denne CD’en må det være den unge dames (22 år!) forbannete deilige utseende og myke rådyrblikk. Men det kan ikke andre enn Skaperen klandres for.
Men spille fiolin kan hun. Og det dokumenterer hun på denne innspillingen.
Marte Krogh er en av de absolutt helt store talenter her hjemme. Navnet er heller ikke ukjent. Karrieren har allerede vært lang, fra hun vant førstepriser i Ungdommens Strykemesterskap flere år på rad for ti år siden til hun gikk ut av Barratt-Due for to år siden med beste karakter noen gang for solo fiolin (1.0). I dag er hun fast vikar i Oslo-filharmonien (hun kom inn som 17-åring!), hvor hun var med på turneene til orkesteret i 1995 og 1996.
Hennes merittliste er imponerende, alderen til tross. Allerede som tenåring vikarierte hun i våre symfoniorkestre. I fjor var hun solist med Stavanger Symfoniorkester og hun har rukket å både studere og gi solokonserter i Zürich.
Det er med andre ord en erfaren musiker vi har foran oss. Tankekorset er jo at det har gått så relativt lang tid før denne CD’en har foreligget. Dette må være et positivt element all den stund markedet for unge fiolinspillende skjønnheter virker så umettelig for tiden.
For det er virkelig god musikk som bedrives på denne CD’en. Vel har vi hørt mye fra før, men som sagt er det også mye nytt. Og hvis vi fastslår at dette hverken er spekulativt eller markedsrettet i den forstand at det kommer i veien for det musikalske, må det også gå an å si at det er lov å spille inn CD’er som også tante på Kløfta kan hygge seg med.
Det er hennes varme, dirrende tone som imponerer. Sjelden får vi en slik fyldig og god lyd på disse småstykkene. Det er nesten som en kan si at det ligger kjærlighet og nerve bak hvert eneste buestrøk. For hun forhaster seg ikke, og lider ikke av sjenerende trang til å vise verden hvor god hun er i turbokjøring og halsbrekkende teknikker. Paganini kan hun i trygg forvisning overlate til sine mannlige kolleger.
Kan man så snakke om noe så banalt som ‘feministiske buestrøk?’ Alldeles ikke, for en slik frase måtte musene forby oss å anvende. Men i farten kommer vi ikke på noe dekkende begrep for den måten hun handterer sitt spill på – og sitt repertoar.
En vellykket debut-CD hvor også Einar Steen-Nøkleberg er en lyttende akkompagnatør. Enkelte ganger synes vi balansen mellom klaver og fiolin ble for påtrengende, og litt finjustering skulle åpenbart vært utført.
