Messiaen: KLaververk vol. III
Préludes, Fire rytmuiske studier, Cantéyodjayá
Håkon Austbø – klaver Naxos 8.554090
Her kommer så det tredje volumet i Naxos’ planlagte serie med samtlige av Olivier Messiaens klaververk, tolket av Håkon Austbø. De to foregående utgivelsene – Vingt regards sur l’enfant Jésus og Catalogue d’oiseaux – var epokegjørende. Særlig ble Vingt regards priset som noe av det viktigste som hadde skjedd dette sentrale verket i Messiaens produksjon de siste tiårene, og noen internasjonale kritikere mente sågar det var den beste innspillingen overhodet.
Innspillingen skaffet Håkon Austbø Spelemannsprisen foruten stor internasjonal anerkjennelse.
Begge de to foregående Messiaen-utgivelsene var mastodnte produksjoner på henholdsvis 2 og 3 CD’er. Det krevde en god del å lytte seg gjennom disse verkene av Messiaen.
Denne gangen nøyer Håkon Austbø seg med én enkelt CD. Det er et ungdomsverk fra komponistens studentdager som preger denne CD’en. Selv om vi allerede her merker at Messiaen begynner å interesse seg for fugler og deres lyder, og er forsiktig i gang med å utvikle et eget tonespråk, er det snarere en senimpresjonistisk påvirkning og innflytelse fra den tids flaneur- og salongkomponister som Satie og Poulenc som preger disse stykkene.
Interessant blir det derfor å sammenholde Messiaens musikk med påvirkningen fra andre. Man ser tydelig hvor han henter sin musikk fra da han startet sin komponistgjerning, og hvordan han er i ferd med å meisle ut en egen toneverden og original musikkoppfatninge.
Preludiene er først og fremst preget av det som kom til å bli Messiaens helt særegne musikkstil. Men de er korte og svært følsomme lagt opp. Her er det lite av de kraftfulle anslagene som eksempelvis preger Vingt regards sur l’enfant Jésus. Noen steder er innflytelsen fra Debussy betydelig, som i det drømmeliknende stykket Les sons impalpables du rêve og i Cloches d’angloisse et larmes d’adieu.
De fire rytmiske studiene stammer fra Messiaens opphold i Darmstad 1949-50 og er musikk av en helt annen karakter. Det påstås at disse stykkene hadde stor betydning for den unge komponisten Pierre Boulez som også oppholdt seg i Darmstadt i etterkrigstiden.
Kontrastene er store mellom de noe sarte preludiene og disse serielt anlagte stykkene, hvor han ikke sparer på det hardeste anslaget. Tydeligere merker vi det også på det avsluttende stykket, som i form og lengde er konsertant anlagt.
Cantéyodjayâ ble skrevet i 1948 og er et stykke musikk påvirket av Hindu-rytmer fra 1300-tallet. Her griper Messiaen fatt i det eksotiske musikkspråket som særlig preget hans ‘fuglekatalog’. Dermed har Håkon Austbø grepet fatt i flere sider ved komponisten Messiaen ved denne enkle CD’en som er langt lettere tilgjengelig i musikkspråket enn hans to foregående innspillinger. Men om den gjør samme inntrykk som Vingt regards sur l’enfant Jésus er en langt annen sak…
