Messiaen: Saint François D`Àssise
José van Dam, (Saint François). Dawn Upshaw, (L`Ànge). Chris Merritt, (Le Lépreux). Urban Malmberg, (Frére Léon). John Aler, (Frére Massée). Guy Renard, (Frére Elie). Tom Krause, (Frére Bernard). Hallé Orchestra, Arnold Schoenberg Choir dir.: Kent Nagano
forestillingsopptak fra festspillene i Salzburg, Felsenreitschule, 16. – 20.8.1998 Deutsche Grammophon 20/21 445 176-2
Dette er det eneste større sceneverket som Olivier Messien etterlot seg. Han ville ikke selv kalle det opera, snarere et slags oratorium, et drama om forløsning for sangsolister, kor og orkester. Verket opptok ham i hele åtte år, det har store dimensjoner og fyller hele fire CD’er. Det var Paris-operaens sjef Rolf Lieberman som i sin tid fikk overtalt den franske komponisten til å skrive en ‘opera’.
Denne innspillingen er historisk. På urpremieren i 1983 var det José van Dam som sang tittelpartiet, som han også gjør her. Kent Nagano hadde i Messiaens siste leveår et nært forhold til komponisten og han ledet framførelsen av mange av Messiaens senere verk, som han gjorde med framførelsen av L’Eclairs sur l’Eau dela... med Oslo-filharmonien på midten av 90-tallet, såvidt vi husker den fjerde gangen i verden dette verket i det hele tatt ble spilt.
Salzburgfestspillene hadde Saint François D`Àssise på programmet som sceneproduksjon i 1998. Hele seks ganger ble det framført på Felsenreitschule og det er fra disse forestillingene denne innspillingern er hentet. Det kan ikke skjules at det er en forestillingsproduksjon, man hører lyder som ellers ikke ville være der i studio. Men både fordi Messiaens sujett ikke legger beslag på stor aktivitet i handlingen og skifte av scener er det lite ‘utenom’støy på denne innspillingen.
Verket er delt inn i åtte tablåer som beskriver situasjoner fra livet til Frans fra Assisi (1182-1226). Engelen sunget av Dawn Upshaw er en gjennomgangsfigur. Sluttscenen inneholder sitat fra helgenens egne Solsang.
Helgenens liv og budskap måtte ha en spesiell appell til den dypt religiøse og grublende Messiaen. I mange, kanskje nesten alle, av hans verk går naturfilosofi og religiøs grubling igjen som et gjennomgangstema. Hans ‘fuglesang’ står som symbol for hans naturfølelse, sitatene fra forskjellige fuglearters kvitring er ikke bare naturalistisk, de er også symbolladet.
Det er ikke mye som skiller musikken til denne operaen fra rekken av Messiaens store verk for orkester. Man har ‘hørt’ dette før. Til og med endel riff går igjen. Elementene er gjenkjennelige og ofte opptrer ‘fuglesangen’. Han har også lagt til en scene med et møte mellom Frans og fuglene, en scene som opptar en hel CD.
Der forskjellen ligger er at dette er et verk av stor dramatisk tyngde. De musikalske elementene skifter ikke brått, som eksempelvis i l’Eclairs. Messiaen ønsket å gi verket et preg av en slags forløsningspasjon. Med scenisk form forsterkes budskapet om lidelse, nestekjærlighet og tilgivelse.
Det er et mektig verk som betar deg med en gang du setter deg ned for å lytte. Fire CD-skiver er på ingen måte avskrekkende. Her får du Messiaens musikk, som ofte har partier av stor skjønnhet, kombinert med et budskap av inderlighet og oppriktighet som ikke forstyrrer men bare forsterker. Messiaens hovedverk!
