Centenary Collection 1958
Rita Streich: Mozart arias
Rita Streich – sopran, RIAS Symphonie-Orchester Berlin dir.: Ferenc Fricsay, Camerata Academica des Salzburger Mozarteum dir.: Bernhard Baumgartner, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks dir.: Sir Charles Mackkeras
Deutsche Grammophon 459 020-2
Deutsche Grammophons serie ‘Centenary Collection’ er en unik dokumentasjon på CD. På seks bokser presenteres det beste av innspillinger fra 1898 til i dag. CD’ene kan også fåes enkeltvis. Kulturspeilet presenterer smakebiter fra serien.
Året er 1958. Deutsche Grammophon presenterer Mozart-arier (opprinnelig også andre komponisters koloratur-løp) med sopranen Rita Streich. I årene som fulgte kom flere arie-plater med denne framstående konsertsangerinnen.
Hun ble kalt Lady Nightingale in Person, og var den fødte Mozart-sangerinne. Hvis du en gang har hørt henne i Nattens Dronninghar du hørt det noen vil kalle den definitive versjonen av denne operaeverdenens mest berømte arie. Det slår det deg hvor overbevisende lett hun beveger seg i de høye registrene. Stemmen har en full, uanstrengt og varm tone der andre må strekke seg litt.
Hun var først og fremst en koloratur-sanger som hadde Mozarts bravura-arier som sitt spesiale. Svakt man man enkelte steder ane en ørliten vibrato hos henne, og det minner om at sitt tyske navn til tross var hun født i Novosibirsk. Men vibratoen er ubetydelig og hadde ikke vært nevnt her hvis det ikke hadde hatt interesse å nevne at Tyskland skal ikke få lov til å ta eneæren for henne.
Rita Streich var sin generasjons koloratur-ener. For mange var hun ensbetydende med Mozarts uanstrengte toneartisteri der hun lekte seg oppe i de høye registrene. Det er hennes klarhet i stemmen som beholder sin kraft – selv førti år etter.
Disse innspillingene er gitt ut i denne serien som synonyme med årstallet 1958. Noe av det vokale tyngdepunktet ligger også her, i utdragene fra Tryllefløyten. Det gjør ingenting om disse opptakene er i mono. Det er ingen støy som forstyrrer den utrolig rene sangen hennes.
Mesteparten av denne CD’en er imidlertid viet opptak hun gjorde i München med Charles Mackerras og det bayerske radiosymfoniorkesteret i 1961. Hun gjør her åtte konsertarier av bravura-kategorien, stykker hun ofte hadde på sine konserter og som hun for alltid har sikret seg en plass i musikkhistorien for.
Derfor er denne CD’en minneverdig. Men den er også noe mer: den er høyst bemerkelsesverdig. Rik på varme, følsomhet – men først og fremst klarheten fra Rita Streichs stemme som vi forbløffes over og forføres av.
Og det er Mozart på sitt mest besnærende.
