Great Pianists of the 20th Century
Martha Argerich – Liszt: Klaverkonsert nr. 1 (1968), Ravel: Klaverkonsert G-dur (1967), Rakhmaninov: Klaverkonsert nr. 3 (konsertopptak 1982), JS Bach: Partita nr. 2 g-moll (1974), Ravel: Sonatine (1974), Gaspard de Nuit (1979), Prokofiev: Klaverkonsert nr. 3 (1967)
London Symphony Orchestra/Abbado, Berliner Philharmoniker/(Abbado, RSO Berlin/Chailly Philips 456 700-2
Philips’ kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD’er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateiundustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene.
Martha Argerich er alt en levende legende. Født i 1941 kan hun trygt betegnes som sin generasjons ledende pianist. Hun kvalifiserer for langt mer enn å rankes blant de 100 beste av dette århundrets pianister – og fortjener avgjort å dele toppen med utøvere som Rakhmaninov, Horowitz, Cortot og Richter når status skal gjøres opp.
Det er ikke bare hennes virtuose spill hun er berømt for. Like mye sitt temperament som sin musikalske ‘husk’ som det bare kanskje var Mozart som hadde noe tilsvarende av. Hun behøver ikke noter, hun kan høre en konsert – og deretter sette seg ned ved klaveret og spille den. Da hun hørte en av Prokofievs umulige klaverkonserter i radio som student, satte hun seg ned umiddelbart og spilte den gjennom feilfritt for sin studievenninne ved konservatoriet.
Temperamentet har hun større problemer med, og det er fortvilte arrangører som får lide. Som under Chopin-konkurransen i Warzawa i 1980 da hun for åpen scene forlot juryen fordi Pogorelichikke gikk videre i konkurransen.
Det er like mye mytene rundt henne som holder legenden oppe. Fra midten av 80-tallet sluttet hun med sitt råkjør med offentlige opptredener – i hvert fall for konserters vedkommende som kunne telle 150 konserter årlig – og nøyde seg med sporadiske opptredener i aftener med mindre ‘gloriøs’ kammermusikk.
Denne selvvalgte sabbatsperioden er nå brudt, for denne sesongen er hun en flittig konsertpianist og har nylig kommet med en ny innspilling av Prokofievs tredje og første, samt Bartoks andre klaverkonsert.
Utgivelsen i Great Pianist-serien omfatter om ikke det ypperste, så i hvert fall det mest representative av det hun har gjort gjennom sin karriere. Innspillingene spenner over årene 1967-82 og de er i eksemplarisk lyd og teknisk gjengivelse.
Det vil være helt nyttesløst å anmelde disse fire klaverkonsertene og klaverstykkene av Bach og Ravel på tradisjonelt vis. Argerich er et unikum og denne utgivelsen en perle.
Vi kan likevel ikke komme utenom å framheve hvor eksemplarisk fritt og utvunget hun leker seg gjennom Liszt, Ravel, Rakhmaninov og Prokofiev – i klaverkonserter som har knekket fingrene på mang en fremragende pianist. Det er snakk om spill hvor briljans ikke en gang er forbokstavene.
Mer er det ikke å si.
Jo, vi må takke plateselskapene for en slik gave.
Summary in English
Martha Argerich is a living legend. Born in Argentine 1941 she can truly be said to be the leading pianist of her generation. Not only famous for her virtuosery but also for her musical memory, she does not need to look at notes to play the music, only hear it. Her temperament might be troublesome for her, as she has showed a lot of times. The myths around her keep the legende alive. After more than ten years of exile she has this season returned to the concert halls. The recordings in the ‘Greatest Pianists’ collection span over the years 1967-82. It will be impossible to write about her interpretation of these four piano concertoes in a traditional way. Argerich is unique and this production is a jewel.
