|
Great Pianists of the 20th Century – Alicia De Larrocha
Mateo Albeniz: Klaversonate D-dur, Soler: Klaversonater ciss-moll, F-dur, D-dur, Granados: Goyescas, Isaac Albeniz: Iberia bok I-IV, Navarra, Halffter: Sonatina, Federico Mompou: Cançons i dansas
Innspillinger 1974-1983 Philips 456 883-2
 Philips’ kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD’er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene.
Hun er blitt kalt Spanias musikalske ambassadør. Selv om hun ga sine første offentlige konserter alt i 5-års alderen (1927) var det ikke før etter krigen at hennes karriere tok av. På 1960-tallet ble hun regnet som en av de virkelig store navnene i USA og Storbritannia og hun gjorde atskillige konsertturneer her.
Det er i første rekke hennes tolkninger av spansk musikk hun huskes for. Hun har simpelthen okkupert klavermusikken av Granados, Albeniz, de Falla og Soler. Det er i første rekke disse komponistene hun spiller verker av på sine konserter.
Alle utenom de Falla er representert på dette albumet. Derfor blir dette også en CD-utgivelse som dokumenterer, eller rettere, som går tvers gjennom den spanske musikklitteraturen fra 1700-tallet fram til vårt århundre. Hovedvekten her er på Albeniz’ Iberia, som i utgivelse fyller hele fire bøker.
Disse klaverstykkene er kanskje det viktigste bidraget fra spanske komponister de siste hundre år. De har en spesiell plass hos alle som velger å gi plass for spansk klavermusikk i sitt repertora. Hos de Larrocha er verket helt dominerende.
Det er impresjonistisk farget musikk, men med særpreget spansk islett og rytme. Koloritten er meget rik, stykkene fordrer utstrakt pedalbruk og ofte har en på følelsen av at Albeniz tenkte i orkester for klaveret da han skrev stykkene. De er skiftende i stemningene, brå i hugget og innehar mange ganger en komplisert rytmisk spenning.
Iberia blir stående som det absolutte høydepunktet. Det er et verk med stor variasjonsrikdom og mange paletter i seg. Etterhvert blir man også uvergelig dratt inn i suget av denne musikken.
Men det er ikke bare Iberia på disse to CD’ene. Den er utsøkt satt sammen av det man trygt kan kalle for representativ spansk musikk. Enrique Granados, som skrev den kjente Andaluza(spansk dans) var en omgangsvenn av de Larrochas foreldre, men selv fikk hun aldri møte ham. Her gjør hun hans spanske dans og Goyescas.
Etter den nærmest symfoniske påkjenningen det er å komme gjennom Iberia føles det godt å lytte til den innsmigrende dansaktige Danza de la Pastore fra Sonatine som Ernesto Halffter skrev for en ballett.
De to barokk-komponistene Mateo Albeniz og Antonio Soler er også representert med klaversonater.
Dette er et album med et klart definert særpreg. Den presenterer ikke bare pianisten de Larrochamen også spansk musikk gjennom tre århundrer. Når du først har fått den helt spesielle rytmen som særtegner denne musikken, blir du sittende og lytte til de Larrochas spill. Du fester deg ved hvor lekende og ukomplisert hun paraderer gjennom sitt hjemlands musikk.
Summary in English
She has been called the musical embassador of Spain. After the war and in the 60’s she was one of the big names in Britain and USA and she did many tours there. She is most known for her interpretations of spanish piano music. This CD is therefore also a documentation of spanish piano literature from 1700 to this century. Ibera by Albeniz is the dominating work on these two CD’s, impressionistic in colour, changing in moods and with a complex rhytm. But beside of the four books of Iberia we also hear representative spanish piano music, from the early sonatas by Soler and Mateo Albeniz. Enrique Granados and Ernesto Halftter are also represented here.
|
