Puccini: La Bohème
Angela Gheorghiu (Mimi), Roberto Alagna (Rodolfo), Elisabethha Scano (Musetta), Simon Keenlyside (Marcello), Roberto de Candia (Schaunard), Ildebrando D’Arcangelo (Colline);Orchestre e coro del Teatro alla Scala di Milano dir.: Riccardo Chailly Decca 466 070-2
Man skal være forsiktig med de helt store superlativene à la ‘århundrets beste’ . Det kan lett slå tilbake. Av Puccinis mest spilte opera La Bohème bør det også finnes en del kvalifiserte innspillinger. Men jeg tar neppe munnen for full når jeg utroper denne for 90-årenmes innspilling.
Det er med denne innspillingen at operascenens fremste par – Angela Gheorgieu og Roberto Alagna – for alvor folder seg ut med all den sangprakten de eier. Visst har de gjort noen operainnspillinger sammen tidligere, Elskovsdrikken, Romeo og Juloie, La Rondineog vi hørte dem også på Il trittico. Men det er først med denne innspillingen at de er paret .
Operahus verden rundt har stått i kø i flere sesonger – helt siden de ble et par – for å få dem til synge denne operaen sammen i rollene som Mimi og Rodolpho. Men foreløpig har de vært avventende – og vi får nøye oss med denne innspillingen, samt minnene om deres La Bohème-opptreden på Den Norske Opera i desember i fjor. Utenom Lyon er det faktisk ikke flere steder de har sunget den sammen
Hva gleder oss ikke mer enn at når et forestillingsbilde skal ledsage denne innspillingen, hentes det fra denne ene forestillingen på Den Norske Opera, rett etter at denne innspillingen hadde funnet sted. Dermed får Den Norske Opera oppmerksomhet og ikke minst en viss status. Slikt burde glede oss.
Innspillingen er en juvel. De to synger i en høyere divisjon i forhold til øvrige medvirkende. I kjærlighetscenen i første akt tar det virkelig helt av. Og ikke bare sangmessig. Vi fornemmer mer enn sangkunst, det må ligge innlevelse og oppriktighet bak. Alagna gjør et voldsomt inntrykk i sin første store arie. Gheorgieu starter forsiktig men synger seg raskt opp de helt store høydene.
I alle fire aktene gjennom er det en nytelse å høre de to. Den forsiktige avstemtheten hos Gheorgieu og den kontrollerte balansen hun eier, sitt stemmevolum til tross. For de to har ingen grunn til å ødsle med stemmen – og synge ut for full hals slik nok noen andre stjerne(tenore)r har for (u)vane.
La Scala-operaens orkester spiller under ledelse av Riccardo Chailly. Her er det luft og velklang. Opptakene er foretatt i Piccolo-teateret i Milano og den fine akkustikken gjør at orkesterklangen lyder ekstra edel. Bare den alene gjør dette til et helt unikt opptak.
Vi skal være forsiktig med superlativene – men for oss er dette virkelig 90-tallets La Bohème!En innspilling ikke til å komme utenom.
