Puccini: Manon Lescaut
Kiri Te Kanawa (Manon Lescaut), José Carreras (Des Grieux), Paolo Coni (Lescaut), Italo Tajo (Géronte), William Matteuzzi (Edmondo)
Orchestra e coro del Teatro Communale di Bologna dir.: Riccardo Chailly
(innspilling fra 1987) Decca 2CD 460 750-2
For mange vil Kiri Te Kanawas Puccini-tolkninger være svært nær det perfekte. Hennes koloratur er ikke all verdens – og fyrverkeri-sprudlende Rossini er ikke hennes fremste styrke. Derimot kommer det lyrisk-dramatiske i hennes stemme til full rett i Puccinis operaer. Her får hun også vist varme og det blir helt riktig i kombinasjon med den deilige kjøligheten i stemmen hennes. Her kommer eksempelvis det vemodige draget i den til full rett i den avsluttende dødscenen i fjerdeakten.
Kiri har en fullt ut matchende medsynger i José Carreras hvor vi bare svakt merker at han var preget av sykdom på det øyeblikk opptakene fant sted (1987). Det var også det siste han gjorde før han måtte opereres.
Manon Lescaut er ikke av Puccinis mest spilte operaer. Historien om den fattige studenten og den rike adelskvinnen, som gjennom forfølgelser, fengsling og rømming tar handlingen over Atlanteren, inneholder ikke den sødmen vi finner i La Bohème eller dramatikken i Tosca. Likefullt har operaen sine absolutte partier.
De store sprangene i fysisk handling – fra Paris’ gateliv gjennom havnen i Le Havre til amerikansk ørken – gjør at dette heller ikke er den operaen som ressurssparende operahus står i kø for å oppføre. Musikken er likefullt Puccinis. Fjerdeakten av denne operaen tilhører noe av det beste han har gjort.
Carreras får til fulle vist hvilken stemmekraft han har i ‘Donna non vidi mai’ som er det mest kjente avsnittet fra operaen. Men sammen med Kiri går han løpet fullt ut, og det er mye samspillet mellom de to som gjør denne innspillingen så delikat. Dette kommer tydelig fram i gjenforeningen i annen akt; ‘Oh, sarò la piu bella!’
Kiri er og blir Kiri. Her er hun sødmefyll, koketterende, lyrisk forelsket – men også tragisk. Oppriktig mener jeg at denne operaen er langt mer å foretrekke framfor innspillinger som eksempelvis Kiri in Norway.
Opptaket av denne operaen ble gjort i 1987. Riccardo Chailly dirigerer kor og orkester fra Bologna-operaen.
