Rakhmaninovs sonater

Rakhmaninov: Klaversonater 1 d-moll op. 28 og 2 h-moll op. 36 (originalversjon)
Idil Biret – klaver Naxos 8.553003

Rakhmaninovs klaversonater har ikke fått den samme populariteten som hans klaverkonserter, preludier eller den andre symfonien. I disse stort anlagte sonatene ligger han også et sted mellom det symfoniske uttrykket og det melodiøst klangrike, slik vi finner det i hans preludier. Men han greier ikke å bestemme seg for hvor musikken skal høre hjemme og det blir noe merkelig svevende ut av resultatet.

Klarest merker vi dette i den første sonaten – hvor vi hører ekko av den andre symfonien (de ble komponert noenlunde samtidig i 1906). Men sonaten har ikke samme kvalitet som symfonien: det søles kraftig med pedalen og tangentene sprer tonene utover nesten uten mål og mening, som en søkende improvisasjon. Ide og mening blir nesten borte.

Likevel er det musikk som i lange partier fascinerer. Rakhmaninovs fargelegging av musikken er helt særegen, og selv i stort anlagte verk som dette kan man hente ut musikalske øyeblikk med en viss kvalitet.