Rimskij-Korsakoff: The Maid from Pskov (Ivan the Terrible)
Forestillingsopptak med Kirov-ensemblet
dir.: Valery Gergiev Med bl.a. Olga Gorchakova, Vladimir Ognovienko, Vladimir Galusin Philips 446 678-2 (2 CD’er)
Dette er en imponerende utgivelse. For å ta bare én side: den varme og nærværende lyden. En hører knapt at det er et forestillingsopptak, bare med unntak av enkelte scenedunk her og der. Det kunne like gjerne være et studio-opptak, for det har med seg studiolydens alle fordeler – med tillegg til den intense konsentrasjonen som du vet er der når det spilles for et publikum.
Dernest er dette musikk som så å si er totalt ukjent for verden. Kirov-ensemblet har i flere år utført det reneste nybrottsarbeid i å gjøre ukjent russisk dramatisk tonekunst kjent for resten av verden. Så langt har det bare vært suksess – og det stopper ikke med denne dobbelt-CD’en.
Russisk opera har med 3-4 unntak vært forbeholdt russiske scener. Mesteparten av hva Tsjaikovskij skrev av scenedramatiske verk samt samtlige av Rimskij-Korsakoffs 15 operaer har inntil det siste vært ukjent for verden. I tillegg har vi verk av Glinka, Borodin, Rakhmaninov og Prokofiev som også ufortjent har blitt liggende.
Da Kirov-ensemblet etter Sovjetunionens fall inntok tetposisjonen som Russlands fremste kulturinstitusjon og startet sine månedslange årlige turneer med Paris som sentrum – de befinner seg på Champs-Elysées i disse dager med Boris Godunov og et ‘nytt’ sceneverk av Prokofiev – ble verden gradvis introdusert til en uvanlig og rikholdig operalitteratur. Man visste disse verkene var der, men det antatt østeuropeiske svulstige og patetiske gjorde dem lite egnet for framførelser – trodde man. Inntil altså Valery Gergiev og hans ensemble fra Mariinskij-teateret i St. Petersburg tenkte anerledes.
Gjennombruddet kom med Sadko for et par år siden, utgitt både på video og CD. Den levende introduksjonen ensemblet også ga disse ukjente russiske operaene på sine uttallige turneer, gjorde også at verden ble oppmerksom på hvilke rike skatter som skjulte seg.
Rimskij-Korsakoff er nøkkelfiguren i russisk tonekunst på slutten av forrige århundre. Han hjalp, stimulerte og orkestrerte verkene til i ettertid langt mer kjente komponister som Mussorgskij (Boris Godunov) og andre, og fra han går også linjen direkte til Stravinskij og hva som fulgte i vårt århundre. Det sies også at Rimskij-Korsakoff og Mussorgskij måtte dele samme skrivebord og klaver da de skrev hhv. Boris Godunov og The Maid from Pskov.
Utenom at begge henter sitt dramatiske materiale fra Russlands historie, sammenfaller også musikken for en del der den storslagne kroningsscenen i Boris finner sin pendant i annenakten av Pskov.
Men musikalsk er tonespråket forskjellig. For de som frydet seg ved Sadko er det mer av denne vi finner. Men mens Sadko nærmest var et eventyrspill, er dette et dramatisk og mer enhetlig verk. Undertittelen er Ivan den grusomme, som den het første og eneste gangen før Kirov den ble spilt i Vesten.
Spørsmålet en stiller seg er selvfølgelig: det må jo være grunner til at Rimskij-Korsakoffs operaer holdes utenfor repertoar-listene i operahusene verden rundt. Bildet en tidligere har dannet seg er at dette – i likhet med mesteparten av de tsjekkiske operaene til Dvorak og Smetana – er verk av lang, tildels kjedelig og lite dramatisk karakter. Nasjonalistisk langhalm med andre ord.
For meg talte musikken rett inn i nerven med denne innspillingen. I tillegg er den som sagt opptaksmessig av en usedvanlig varm og sympatisk karakter med en klang som nærmest er uten like. Orkesteret lyder gudeliknende, og solistene, ja her finner vi russisk sangkunst på det ypperste.
Til og med vibratoen til Galina Gorchakova i tittelrollen som Ivans hemmelige datter, er her lite sjenerende. Hun glimrer ikke i forhold til resten av ensemblet, her er det røster hele veien av enestående karakter, og vi frydes både over hennes og de andre solistenes sanglige innsatser.
Er du nyfiken på en musikalsk opplevelse, er dette CD’ene for deg. Er du i tillegg nysgjerrig på hva som egentlig skjer når gamle støvete institusjoner børster statsstøtten av seg og må tenke markedsøkonomisk, har du en utmerket demonstrasjon av det kunstneriske resultatet med denne innspillingen.
Vit også at inntektene av denne utgivelsen – som det øvrige ensemblet har gitt ut – går til oppussing av Mariinskij-teateret i St. Petersburg, en av verdens viktigste og mest tradisjonsrike operascener.
Først og fremst er dette en praktinnspilling som de fleste opera- og musikkelskere ikke bør være foruten.
