Romsky-Korsakov: Kashchey den udødelige
Konstantin Pluzhjnikov. Marina Shaguch, Larissa Diadkova, Alexander Gergalov, Alexander Morozov
Kirov-teaterets kor og orkester dir.: Valery Gergiev Philips 446 704-2 (opptak fra april 1995)
 Tre Rimskij-Korsakov operaer på en gang: har de blitt alldeles spenna pine gale hos plateselskapet? Denne komponistens operaer er så å si ukjent i vesten, og jeg tror sannelig ingen av dem noengang er framført i Norge. Men hans musikk vinner stort jo mer vi hører på den, for hos Rimskij-Korsakovs mange operaer finner vi en musikalsk skatt av høy verdi.
Denne kortoperaen – den varer litt over en time – bygger på en eventyrfortelling om den udødelige Kashchey som bare kunne ha sin magi i behold så lenge hans datter ikke hadde følelser eller gråt til tårer. Operaen ble skrevet i 1901 og var den til da mest nyskapende av komponistens operaer. (Senere kom blant annet Den usynlige byen Kitezh). I denne operaen brukte han konsekvent ledemotiv og anvendte en form for ‘dialog’-opera vi kjenner igjen i det femten år senere verket Spilleren av Prokofiev, som forøvrig studerte komposisjon under ham.
Handlingen er kort fortalt: Katchey holder prinsessen fanget, og hun drømmer om sin elskede Ivan som er på vei for å redde henne. Katchey sender av gårde Stormknekten til sin datter og et snøvær utløses. Katcheys datter forberder en trylledrikk som skal bedøve alle menn som kommer i nærheten av henne for deretter bli tatt livet av. Men den frustrerte Stormknekten som selv er holdt fanget av Katchey kommer i veien for hennes forsøk på å ta livet av Ivan. Han fører Ivan til sin elskede og Katcheys datter blir ulykkelig fordi også hun har fått følelser for Ivan. Dermed brytes trolldommen, Katchey dør og de to unge og Storknekten får sin frihet.
Det er store spektakulære svingninger i musi8kken til de tre tablåene og dette fascinerer ved denne operaen. Steinete strandstrender, fortryllete hager og eventyrslott er steder hvor handlingen finner sted. Stormer og snøvær skal framstilles, og det høres!
Her lager Rimskij-Korsakov tonemalerier i en slags post-wagnersk stil hvor man lett hører at dette er samme komponist som laget musikken til det populære orkesterdiktet Sheherazade. Her finner vi også noe av komponistens mest fascinerende sider: hans evne til å omskape eventyrverdenen og fablenes trolleri til levende musikk på en realistisk måte.
For det er ikke akkkurat et eventyr for barn som berettes. Paralellen til mektige personers maktmisbruk er nær og framstillingen av Stormknektens rolle har faktisk en paralell til det som kom til å skje i Russland bare få år etter komponistens død. Selv var han ikke likegyldig til samfunnet rundt seg, men hans posisjon som professor ved musikk-konservatoriet i St.Petersburg og nasjonenens primas inter pares i musikklivet etter Tsjaikovskijs død gjorde at han ikke åpent kunne ta standpunkt mot tsarist-regmet. I stedet kledte han sin kritikk inn i eventyrfortellinger og historiske operaer.
Operaen er kort og det gjør at det er mulig å forholde seg til den uten å bli begravet av alle de svulstigheter som Rimskij-Korsakov overlesset sine mange operaer med.
|
