Harald Sæverud: Fiolinkonsert, Symfoni nr. 3 (førstegangsinnspilling)
Trond Sæverud – fiolin
Stavanger Symfoniorkester dir.: Ole Kristian Ruud BIS CD 872
Dette er den tredje CD’en i Stavanger Symfoniorkesters fremragende serie med Sæverud-innspillinger. På forrige CD fikk vi høre fagottkonserten og på denne er det den tredje symfonien som for første gang lar sine toner bli kjent for verden.
Sæverud skrev symfonien alt som ung student i en stemning av ungdommelig overmot – av hans fem første opus er det tre symfonier. Den ble skrevet 1925-26 og uroppført i 1932. Siden ble den spilt ved et par anledninger før komponisten dro den tilbake.
Først på slutten av hans liv kom verket fram i lyset igjen. Robert Rønnes arbeidet tett med Sæverud i innstuderingen av hans fagottkonsert på begynnelsen av 80-tallet – innspillingen av den fikk vi på forrige CD med Stavanger-symfonikerne.
Under dette arbeidet kom diskusjonen om den tredje symfonien opp. Sæverud hadde da vist flere utkast til rettelser og korrigeringer han hadde foretatt av symfonien. Rønnes brukte disse for å revidere symfoniens endelige versjon, han understreker at alt tonematerialet er Sæveruds eget.
Denne nyversjonen av den tredje symfonien er likevel klart atskilt fra hans senere symfonier. Tonespråket er sterkt senromanrtisk påvirket, dels utflytende og tross de store formene er det ikke alltid vi skjønner hva komponisten vil. Først i annensatsens spinkle og vare tema i oboen fornemmer vi kloen av det som senere ble Sæveruds originale musikkspråk. Når temaet etterhvert løftes over i de øvrige treblåserne og senere av en forsiktig solofiolin, hører vi at Sæverud alt på 20-tallet hadde noe å fare med, selv om det hele etterhvert flyter ut i melodramatiske former.
På tross av at denne symfonien ikke kommer opp mot det komponisten senere gjorde er dette likevel et interessant stykke musikk.
Langt mer kjent er fiolinkonserten fra 1956. Den ble skrevet på oppdrag fra Koussewitzky-stiftelsen i Washington. Ifølge komponisten er det en ren ‘klassisk’ konsert.
Trond Sæverud er solist i farfarens konsert. Han kjenner denne musikken ut og inn og gir en sympatisk framføring av solistpartiet.
Stavanger Symfoniorkester startet sin serie med et virkelig internasjonalt smell. Deres første CD – med de to suitene fra Peer Gynt – var så oppsiktsvekkende bra at det ga gjenlød i internasjonal musikkpresse. CD-innspillinger viste at Norge kunne nå rose seg av å ha to symfoniorkestre av fremragende internasjonalt format.
Vi vet ikke om Stavanger-symfonikerne skal gå hele runden ut og spille inn det som gjenstår av vesentlig musikk fra Sæveruds hånd. Klaverkonserten og noen av de senere symfoniene burde i så fall stå for tur. Det er også mye av scenemusikken hans som gjerne kunne tåle å bli utgitt.
Om man ikke stiller forventningene like høyt etter å ha hørt deres første CD, vil likevel denne tredje CD’en i serien gi god valuta for pengene. Man får en fiolinkonsert fra en Sæverud på høyden av sin komposotoriske karriere og en ungdomssymfoni som selv om den ikke er av det mest interessante han har skrevet, likevel eier en elementer i seg som kan fascinere.
