Alexander Scrjabin: Symfoni nr. 3 (Le Divin Poème), Le Poème de l’extase
Russian National Orchestra, dir.: Mikhail Pletnev Deutsche Grammophon 459 681-2
Russisk orkesternåndtverk på sitt beste godt hjulpet av amerikansk sponsorkapital står bak denne innspillingen. Det er Det russiske nasjonalorkesteret og deres leder Mikhail Pletnev som lanserer denne første innspillingen av Scrjabins orkesterverk. Vi får tro at det er den første for om noen dager befinner de seg i London med et større Scrjabin-prosjekt: omsetning av hans mystiske visjoner og ikke fullførte verk til en reise hinsides det jordiske med bruk av sceniske virkemidler, lysdesign og lasereffekter.
Scrjabin var mystikeren blant komponistene for et hundre år siden. Hans tonespråk er ikke ulikt Mahlers i tidsånden: strebenen etter det store, det uforløste og det ikke-definerte. Bare titlene på Scrjabins store komposisjonerf antyder at her har vi en komponist som ikke var altfor mye opptatt av det jordiske: Ekstasens poesi, Det himmelske dikt etc.
Mikhail Pletnev skulle være godt kjent med Scrjabins musikk; han etterlot seg mye klavermusikk som nok er bedre kjent enn hans til tider noe svulstige orkesterverk. Her presenterer han den tredje symfonien og et symfonisk dikt som egentlig var tenkt å danne førstesatsen i den fjerde symfonien.
Det russiske nasjonalorkesteret er en nyskaping. Det ble dannet av Pletnev for få år siden og har hatt som mål å være en kunstnerisk uavhengig institusjon uten det gamle systemets påvirkning og innblanding. Sånn sett har det eksempelvis Kirov-ensemblet og Budapest Festival-orkester som forbilder. Likesom Valery Gergiev og Ivan Fischer må Mikhail Pletnev og hans musikere nøye seg med ‘rene’ inntekter uten offentlige subsidier og overføringer. Orkesteret har fått stor popularitet i Moskva selv om det sier seg selv at fast virksomhet ikke har vært mulig under slike betingelser.
Men lykkelig har de vært – uten penger. For de kan selv velge sitt repertoar og spillestil. Nå har amerikansk sponsing trådt til, og da er det en mulighet for at vi får høre mer av orkesteret gjennom utenlandsturneer og CD-innspillinger.
Scrjabin er en nisje som orkesteret trygt kan kaste seg løs på. Han er ikke overrepresentert fra før i CD-hyllene. Denne innspillingen representerer derfor et velkommet bidrag.
Orkesteret eier en delikat lyd. Det framfører Scrjabin på en overbevisende måte uten at det metafysiske og mystiske i de feite orkesterklangene blir uttværet og overdrevet. Vi regner med å høre mer Scrjabin av dem i tiden som kommer.
