Sjostakovitsj: Klavertrio c-moll op. 8, e-moll op. 67, Ernest Bloch: Tre nocturner, Frank Martin: Trio over irske folkemelodier
Grieg Trio: Sølve Sigerland – fiolin, Vebjørn Anvik – klaver, Ellen Margrete Flesø – cello Simax OSC 1147
Det er en felles grunntone i disse fire klavertrio’en: en inspirasjon av jødisk folkemusikk. Ernest Bloch var den mest gjennomførte av disse: omtrent alt hva han skrev av musikk hadde et gjennomløpende ‘jødisk’ tonespråk i seg. Hos landsmannn Frank Martin er det jødiske element helt fraværende, derimot låner hans klavertrio øre til irsk folkemusikk. Sjostakovitsj’ store klavertrio i e-moll benytter seg av de samme jødiske folketoner han har benyttet seg av i senere verk som Fra Jødiske Folkesanger (1948).
Hovedvekten på denne CD’en er lagt på Sjostakovitsj’ klavertrioer. Den første i c-moll ble skrevet som 17-åring, rett før han komponerte sin første symfoni som ble gjennombruddet for ham som komponist. Vi finner det samme friske tonespråket og sjarmen i dette verket. Det er også tydelig å høre ekko fra hans Tre fantastisk danser.
Trioen ble lenge liggende ukjent fordi viktige takter var forsvunnet. I rekonstruert utgave ble verket spilt inn av Oslo Trio for femten år siden.
Trioen i e-moll ble til i krigsårenes beleirete Leningrad. Det innbrakte komponisten stor heder og han mottok Stalin-prisen for det i 1945. Det er stort anlagt verk, hvor særlig den lange sistesatsen med sin melankoli gjør inntrykk.
Ernest Blochs tre nocturner er lys, flagrende musikk, nesten impresjonistisk i uttrykket og med en viss schönberg’sk ånd over seg. Frank Martin er en komponist som tas mer og mer opp igjen i hjemlandet Sveits. Også han skriver i krysningsfeltet mellom tolvtonemusikk og impresjonisme og med godt fotfeste i den klassiske tradisjon. De to verkene av de sveitsiske komponistene står godt til hverandr.
Grieg Trio er et navn vi ofte finner igjen på plakaten ute i konsertsalene i Europa. Trioen er i dag vårt fremste ensemble i denne genreen. De har heller valgt en kosmopolittisk tilværelse enn å spille i hjemlandet. Dette gjenspeiles i repertoar-valget, som denne CD’en. Navnet til tross, dette er musikk som får oss til å åpne øynene for at det finnes flere perler enn de klassiske gjengangerne.