De elskelige konsertene

Richard Strauss: The Concertos – Hornkonsert nr. 1 og 2, Hornkonsert c-moll op. 8, Burleske*, Fiolinkonsert#, Obokonsert#, Duett-Concertino#
Barry Tuckwell – horn, Friedrich Gulda – klaver*, Boris Belkin – fiolin, Gordon Hunt – obo#, Dmitri Aschenazy – klarinett, Kim Walker – fagott#
London Symphony Orchestra dir.: István Kertész/Anthony Collins*, Radio-Symphonie-Orchester Berlin# dir.: Vladimir Aschenazy Decca 460 296-2

Her har vi på to CD’er et samlet antall av de konsertene Richard Strauss skrev gjennom sitt meget lange komponistliv. De spenner helt fra omtrent det aller første han skrev til komposisjoner han var beskjeftiget med etter fylte åtti år.

Derfor er det også et stort spenn i musikken. Som 18-åring skrev han en fiolinkonsert som ligger i det romantiske spektret med Mendelssohn og Max Bruch som de nærmeste referanser. I de siste verkene – den andre hornkonserten, obokonserten og duett-concertinoen for fagott og klarinett (fra 1947) – merker vi en helt annen Richard Strauss. Her hører vi tydelig gjenklang fra hans operaverk, den Richard Strauss som de fleste av oss kjenner.

Samlet er det sympatisk musikk, elskelig, ikke-svulstig for de senromantiske komposisjonenes vedkommende og gir en eim av bittersøt melankoli for de siste verkenes del.

Hans far var en av tidens fremste hornister. Han skrev også selv en hornkonsert som den dag i dag tilhører standardrepertoaret. Naturlig var det derfor at poden skrev en hornkonsert helt i starten av sin komponistkarriere nettopp for å vise faren at dette kunne han! Den første hornkonserten skrev han som 19-åring, rett etter fiolinkonserten. Begge er atypiske Richard Strauss-verk: han hadde ennå ikke funnet sitt eget tonespråk og innflytelsen fra andre var dominerende.

Det er likefullt verk som viser at han er en stor mester på komposisjonskunstens område. Det er fullbårne og voksne verk som står utmerket godt på egne ben.

Burleske‘n for klaver og orkester er kanskje hans mest kjente ‘konsert’verk. Den ble skrevet i den perioden han begynte å bli fullmoden som komponist og de første symfoniske tonediktene begynte å forme seg. Her merker vi først og fremst hans eminente grep om orkesteret.

Det gikk over femti år før han igjen vendte tilbake til konsertformatet. Den andre hornkonserten, obokonserten og duett-concertinoen hører alle med til verk han skrev i årene 1939-1947.

Dette er elskelig musikk. Her vandrer vi gjennom et musikalsk landskap som spenner fra tysk høyromantikk til vårt århundres klanger. Stilen er likefullt Richard Strauss og for hans senere verk blir det en frydefull ferd hvor vi hører gjenklang fra hans mozart-liknende operaer som Rosenkavaleren, Ariadne og Capriccio.

Siden dette er et utvalg fra Deccas omfattende katalog og ingen nyinnspilling, er det følgelig ikke noe å si på solister og utøvelse. Fremragende hele veien gjennom. Og igjen: elskelig.