Johan Svendsen: Symfonier 1 & 2
Bournemouth Symphony Orchestra
dir.: Bjarte Engeseth Naxos 8.553898
Her får vi nok en innspilling av Johan Svendsens to symfonier, sikkert noe av den mest velkomne kombinasjonen som CD-produsenter kan finne.
Fra før av finnes disse symfoniene i en – til nå uovertruffen – praktinnspilling med Mariss Jansons og Oslo-filharmonien, Gøteborg-symfonikerne og som siste skudd på stammen med Rasilainen/Kringkastingsorkesteret.
Det er altså nok å velge mellom, men dette er Naxos’ bidrag til floraen – og dermed til en sympatisk pris som gjør betegnelsen ‘Svendsen for alle’ høyst levende.
Bjarte Engeset, til daglig sjefsdirigent for Tromsø Symfoniorkester, har tidligere i år vist at han mestrer sin Svendsen på en upåklagelig måte da han dirigerte Oslo-filharmonien tidlig i sesongen. Her får han følge av et av brittenes topporkestre, Bournemouth-symfonikerne.
Johan Svendsen har likesom måttet finne seg å stå i halvskyggen, delvis skjult av sin samtidige Edvard Grieg. Men historisk sett var det motsatt. Det var Johan Svendsens første symfoni som fikk hans mer berømte landsmann til å skrive de berømte ordene ‘Må aldri oppføres!’ på partituret til sin egen c-moll symfoni – og som siden førte til at han valgte det minimalistiske formatet med romanser og lyriske stykker som sin uttrykksform framfor den konsertante og symfoniske.
Slik ser vi at Johan Svendsen øvde den avgjørende innflytelse for han som siden ble Norges mest kjente toneskaper.
Om Svendsen hadde stor betydning for Griegs kompositoriske løpebane, var han også et kjent navn i sin samtid. Han spilte med Saint-Saëns, var en venn av Franz Liszt og Cosima og Richard Wagner ble hans kones gudforeldre da hun konverterte fra jødedommen til kristendommen i 1872.
Både orkester og dirigent fortjener denne innspillingen som ble gjort sommeren 1997. For Bjarte Engeset kan med dette dokumentere sitt sikre grep om de to eneste norske symfoniene som kan sies å ha et visst internasjonalt tilsnitt. Dermed tar han steget til å i en slags internasjonal ‘Johans-Svendsen-dirigent’.
Men ikke minst orkesteret trenger denne innspillingen for å kunne vise at det er i sin fulle kraft. Som kjent må deler av orkesterets aktiviteter denne sesongen innstilles. Økonomien strekker ikke til, antall faste orkestermedlemmer er kuttet drastisk ned og det er snakk om bare å opprettholde grunnstammen – kammerorkesteret.
Dette er synd, for dette hundre år gamle sørengelske orkesteret tilhører gruppen av de fem-seks symfoniorkestrene utenom London som de siste årene har bidratt til dra oppmerksomheten vekk fra konsertlivet i London. Vi skulle så gjerne sett at det kunne følge med sine kolleger i Manchester, Liverpool og Birmingham videre på en spennende ferd. Nå ser det ut til at det sammen med Hallé-orkesteret i Manchester går en svært uviss framtid i møte.
Derfor er denne innspillingen mer enn velkommen. Den er også et håndslag til musikere som i dag bokstavlig talt kjemper på en kamp på ‘liv og død’, for sin eksistens som orkester.
Nå er også dette en svært representativ og sympatisk innspilling. Det vil være urettferdig å sammenlikne med Oslo-filharmoniens brillians, men i forhold til Kringkastingorkesterets nylige CD er dette en innspilling med et langt fyldigere lydbilde og en rikere klang. Her møter vi et fulltonende symfoniorkester. Det spilles med større presisjon, men innspillingen savner avgjort den friskhet og det ungdommelige gå-på humør som vi finner hos Kringkastings-musikerne.
Nå kan man kanskje innvende at Kringkastingsorkesteret spiller Johan Svendsen litt for feiende flott, og at Bournemouth-versjoner lar symfonienes dramatiske tyngde komme mer til sin rett, samt legger vekt på den smakfulle orkesterklangen som Svendsen var en mester til å skape. Dess mer du hører på dette opptaket, jo mer vil du sette pris det varme og gode lydbildet i opptaket. Dette slår for alvor gjennom i førstesatsen i den andre symfonien hvor Bjarte Engeset velger mer fordypende ro – og dermed et majestetisk løft – enn det vi finner hos Rasilainen.
Men det avgjørende for meg er at dette er en god nok innspilling til en pris som mer enn gjerne forsvarer betegnelsen ‘Svendsen for alle’. Velkommen til en feststund!
