I skoven

Carl Maria von Weber: Der Freischütz
René Kollo, Hildegard Behrens, Helen Donath, Peter Meven, Kurt Moll
Chor und Sinonieorchester des Bayerischen Rundfunks dir.: Rafael Kubelik Decca 460 194-2

Friskytten – Der Freischütz – er Carl Maria von Webers mest spilte opera. Det er tysk høyromantikk så det virkelig damper. Her er vi ute i skoven, med kongens brave jegergutter, de magiske kuler, lengtende jomfruer, eremitter og trollmenn og ulvene som hyler i skogranden. I det hele tatt, naturromantikken på det mest oppstemte, eller underholdende, etter hva man ønsker, 

Kanskje også et lite et apropos til Det Norske Teatrets kommende oppsetning av Tom Waits og William S. Burroughs musical The Black Rider, som er en surrealistisk og halvgæern vri på samme tema.

Decca som nå i krisenes tid for klassisk musikk, gjør mål av seg til å være operaenes platemerke, har kommet med en gjenutgivelse av München-innspillingen fra 1979 med René Kollo i helterollen og Rafael Kubelik på plass i grava.

Det er en gjenutgivelse som kaller på karakteristikken ‘klok handling’. For det er intet annet som kan gjenerobre markedsandelene – og dermed salgstallene – for klassisk musikk enn nettopp å grave i arkivene og gi ut det beste av det aller beste gjennom årene.

Her har vi i første rekke en frisk innspilling, lykkelig befridd – nesten! – for romantisk høystemthet som det mer enn gjerne inviteres til. Neppe noen wagneriansk versjon dette, men Carl Maria von Weber hadde på langt nær etterfølgerens dramatiske format og ‘tra-la-la’- scenene får derfor stå som det de er: en blanding av romantisk juggel, tysk syngespill og tilløp til dramatisk opera.

Vi vet hva vi får og operalitteraturen kan uten tvil framvise atskillig verre eksempler enn dette. Webers smådramatiske anslag låter heller ikke så aller verst når man vektlegger det musikalske og ikke tar stoffet altfor alvorlig som seriøs scenekunst – som aktørene på denne innspillingen gjør. Faktisk gir endel av korpartiene oss en direkte forsmak på hva som kom til å komme av romerske tribunaler og norske sjømannskor noen år etter. Og scenen i ulvekløften er i sin dramatiske effekt en direkte forløper for den dramatiske dragekampen i annenakten av Siegfried. Originalen er heller ikke så verst!

René Kollo er igjen heltetenoren framfor alle – som han for evig er i grammofonindustriens historie i Wagners høyromantiske tidligoperaer. Han bærer mye av prestasjonene på denne innspillingen. Men han er ikke alene, hør bare Kurt Moll som eremitten! Noe svakere er Hildegard Behrens som ikke har samme muntre holdning til rollen.

Et lykkelig upretensiøst opptak med sangere, orkester og dirigent som trives med å gjøre Friskytten til en glad folkeopera med skurker og helter, svarte jegere, skyteglade jegergutter og ung kjærlighet – slik meningen også var. De unge får hverandre til slutt, folket i røster av den bayerske kringkastings blandete kor jubler med – og alle er lykkelige.

Så også denne CD-lytter. Måtte slike opptak vare for evig tid!