Prinsesse Martha Louises utvalgte eventyr: De syv folene ( Asbjørnsen & Moe )
Cappelen 2002, 44 s.
Prinsesse Martha Louises utvalgte eventyr: Risen som ikke hadde noe hjerte på seg ( Asbjørnsen & Moe )
Cappelen 2002, 44 s.
Disse utgivelsene bygger på NRKs serie Prinsessen i Eventyrriket, hvor Prinsessen har valgt ut sine favoritteventyr som hun vil formidle ut til det norske folk. 
De syv folene handler om en fattig famile med tre sønner. Alle tre ønsker å gå ut og tjene, og det gjør de en etter en. Alle havner de hos kongen etter tur som gir de et oppdrag hvor de skal gjete hans syv foler en hel dag, og om kvelden når de kommer tilbake skal de kunne fortelle han hva de syv folene spiser og drikker. Hvis de så klarer det er fortjenesten ikke mindre enn prinsessen og halve riket. Den siste som prøver seg er Askeladden, og det er, som seg hør og bør i et eventyr med respekt for seg selv, bare han som klarer oppgaven.
I Risen som ikke hadde noe hjerte på seg kan vi lese om kongen og hans syv sønner. Seks av de skal ut for å fri, mens den yngste, ingen ringere enn Askeladden, vil faren ha hjemme. Tiden går og kongen venter, men ingen av de seks kommer tilbake. Etter å ha overtalt kongen som helst ikke vil miste ennå en sønn drar Askeladden ut for å finne brødrene sine. På veien blir han kjent med så mange og så mangt. Han ankommer tilslutt gården hvor den slemme risen bor, og etter mye om og men, og hjelp fra kongsdatteren der, berger han brødrene sine og brudene deres. Selv får han den deiligste av alle, nemlig kongsdatteren.
Snipp, snapp, snute….
I begge bøkene finner vi fine illutrasjoner. I De syv folene har Per E. Tandberg stått for fargerike og enkle fotografier, mens i Risen som ikke hadde noe hjerte på seg er det Anne Liv Ekroll som har fotografert, men hun har brukt dukker i stedet for mennesker som Tandberg.
Det eventyret som er enklest for barna er muligens De syv folene, selv om helt klart begge er eventyr for barn (og for voksne). I Risen som ikke…. har vi ord som skrubben, risen og korpen. Vet ikke om det kommer av mine manglende eventyr kunnskaper, men jeg lurer veldig på det er skapninger jeg burde ha hørt om. Uansett, det er to fine eventyr, og det er veldig ok å ha lest litt mer av Asbjørnsen & Moe.
