Sissel Jenseth: Norges beste sykkelturer. Gyldendal 2015, 257 s.
Dette er en utvilsomt nyttig bok. Mange vil ha glede av den og bli kjent med alle de muligheter det er for å ta sykkelturer og ha sykkelferie i Norge og samtidig nyte vår mer enn storslåtte natur. Den gir en metodisk og ganske instruktiv oversikt over de mange mulighetene som måtte finnes over det hele land. Dessuten er det en praktbok med mange flotte bilder.
En sykkeltur gir deg muligheten til opplevelse som du ikke får ved å fare forbi i en bil. Naturen og stedene kommer nær deg, du hører fuglenes sang og langs kysten og ved elvene suset fra brenninger og stryk. Lukten fra blomster og planter slår mot deg og over det hele kan sola bake deg brun over nakke og skuldre. I tillegg er det sunt, det er helse i hvert tråkk!
Derfor er det desto mer skuffende å oppleve at når Gyldendal satser store ressurser på en stort anlagt bildebok som dette, er det mye helt essensielt du savner. Ikke det at boka ikke gir fine oversikter over sykkelruter og viser flotte bilder, men umiddelbart savner du det helt vesentlige ved disse turene og bildene: Hva er det vi ser og hvorfor er dette så interessant? Selvsagt det ekstra utenom selve naturfølelsen og vinden mot ansiktet som du kan oppleve overalt.
Jeg synes ærlig talt at det er kjedelig å lese side opp og side ned med ‘ta til høyre her’ og ‘rett fram der’ når det står lite eller ikke noe om det vi ser av bildene. Her er eksemplene mange. Drøbak er et av dem. Sørlandsbyen på Østlandet beskrives riktignok som den er med sine hvite hus og pittoreske småbykultur. Men ikke et ord om at den helt store opplevelsen av Drøbak – og hva den har betydd for vår nyere historie – får du ved å stanse opp i Badeparken ved statuen av Birger Eriksen og se over sundet mot Oscarsborg. Eller du kan ta deg videre til festningsanleggene på Husvik og Kopås på landsiden noen hundre meter lenger bort og lese og se hva som foregikk der. Det er når du får dette perspektivet på så nært hold at du virkelig får det klart for deg at Norge som nasjon hadde ikke vært det det er i dag hvis ikke de to skuddene fra kjempekanonene på Oscarsborg og den ene torpedoen hadde blitt avfyrt akkurat her.
Eller ta Bygdøy og skogen der: Ikke et ord om de staselige bøketrærne og hvilken trolsk effekt de gjør på oss en sommerdag. Eller den unike kongsgården, gitt i morgengave til dronning Eufemia tidlig på 1300-tallet, og som siden har vært i kongefamiliens eie.
Og når det gjelder sykkelturer i Oslo, hvorfor er det gedigne anlegget i nedre del av Alna ikke navnt? Her fyker hundrevis av syklister – om ikke tusenvis – forbi hver morgem og ettermiddag på en bordgang hamret ned i en bratt fjellside i flere hundre meters lengde med en hengebro over et brusende stryk. Noen vil kanskje si at Nordmarka og Akerselva er så mye mer interessante! Men det var nok sett med gårsdagens briller. Når man kan sykle fra middelalderruinene der byen ble grunnlagt og helt opp til Lillomarka og Grorud og oppleve den nyåpnete Leirfossen i all sin velde samt den gedigne Alna-stien, ja, da har man kanskje fått med seg noe av det flotteste Oslo kan by på av sykkelturer. Og boka har ikke fått med seg den flotte havnepromenaden som åpnet omtrent da boka kom ut.
Slik kunne vi fortsette. Eksempelvis om Hvalerøyene, det helt enestående øyområdet hvor verdens største innaskjærs korallrev befinner seg. Tur på Koster med sykkel er jo også spesielt, med Evert Taubes eventyrlandskap midt i fleisen! Men dette er jo svensk….
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble delvis fascinert av beskrivelsen av alle sykkelturene på Vestlandet, fjellheimen, Trøndelag og Helgeland. Her er det mye som frister. Men det er så mye mer enn det kortfattede som boka gir oss. Hovedkonklusjonen bør bli at dette er en flott bok men det er mye helt vesentlig den hopper over eller ikke skriver om.
Så til det praktiske: du kan jo ikke ta med deg en så stor og tung bok på sykkeltur! Jeg tror også at forlaget og sykkelorganisasjonen hadde stått seg bedre ved å utgi små foldere eller kart med liten tekst som det gikk an å ta med seg på sykkelturen og heller utgi en hovedbok med kortfattede ‘følg rute det-og-det’ og i stedet legge vekt på å beskrive det historiske eller det spesielle ved naturen. For å pirre og få opp interessen.
En sykkeltur er uansett en stor opplevelse.
