Viltert fra hip-hop land

Paul Beatty: hvitmannssuffle, (The White Boy Shuffle), 293 s., Aschehoug 1998

Paul Beatty har et par kritikerroste og nærmest geniforklarte diktsamlinger bak seg i USA. Han er blitt kalt ‘hip-hop’ens første skald’.

hvitmannsshuffle er hans første roman. Det er en frodig, nesten surrealistisk bok hvor de viltre påfunnene nærmest står i kø. Det er også en bok hvor bisarre tekster og rytmiske ordsammensetninger boltrer seg i lekne og fantasifulle kombinasjoner.

Romanen er bredfull av overdrivelser og ofte føler en at adjektivene nærmest skvulper over i en nesten endeløs trang til å fortelle.

Kort fortalt dreier det seg om dikteren som folkeforfører, som den nye Messias, det nye ikon for det svarte Amerika. Den ytre handling dreier seg om oppveksten og de første voksne årene til Gunnar Kaufmann som finner redningen gjennom kurvball (den 100. mest lovende spilleren i USA) og kulturell identitet gjennom å gifte seg med en japansk postordrebrud. Vi følger ham på veien fram mot dikteren som forløseren og den nye Messias.

Det er mye herlig selvironi i denne boka. Selvfølgelig er det også mye av Paul Beatty’s egen historie i beretningen.

hvitmannnsshuffle er ingen roman i tradisjonell forstand. Den må mer oppfattes som brokker av tekster, innfall og historier som brått kastes inn i den løse handlingen.

Bruken av språket og rytmen i det er sentralt hos Beatty. Derfor må også oversettelsen ha budt på problemer, fordi hip-hop terminologien – i den grad det er det (?) – har sine egne koder. Jeg vet derfor ikke om det er helt klokt av og til å la de amerikanske slanguttrykkene bli stående som de er.

Paul Beatty tar deg med på en forfriskende, ordrik og fantasifull reise i et landskap vi for det meste kjenner fra andre media enn romanens. Om han er den nye Messias, gjenstår å se.