Se Verona – og dø!

Operafestivalen i Verona er italiensk folkeliv, lynne og kultur på én gang. Utvilsomt er dette den aller største – og mest berømte – av alle store utendørs operabegivenheter om sommeren. I det store romerske amfiteateret som tar 15000 tilskuere er det folkefest hver kveld. Og bli ikke overrasket over at forestillingen kanskje begynner noen og ti minutter for sent eller at familien ved siden av prater, spiser og drikker vin. For plutselig er magien der: hele arenaen fylles av brusende applaus og vi skjønner hvorfor italienerne lever ut sitt liv med opera.

Verona er en av de riktig sagnomsuste historiske italienske byene. Den ligger rett nord for Venezia men teller i dag ikke mer enn 300 000 innbyggere. Likevel tilsier beliggenheten at byen gjennom flere tusen år har vært knutepunktet for trafikken mellom Italia og Mellom-Europa.

Shakespeare brukte byen som handlingsplass for noen av sine skuespill – mest kjent er Romeo og Julie. Mange drar til Verona for å se det som kan være den virkelige Julies grav.

I dag er det i første rekke de årlige operafestspillene i sommerhalvåret byen er kjent for.

Det gamle romerske amfiteateret er fra det første århundret etter Kristus og ble bygget under keiser Augustus’ siste leveår. Det har storslåtte mål og regnes som et av de viktigste arkeologiske monumentene i Europa. Faktisk er det bare Colloseum i Roma som er større, men det er ikke i bruk som levende arena. I den epilleptiske formen måler arenaen nesten 140 meter fra den ene enden til den andre.

Arenaen tar over 15000 tilskuere og det er praktisk talt fullt hver eneste spillekveld til begynnelsen av september. Da sier det seg selv at en god del av disse er tilreisende, enten fra Italia eller resten av verden.

Helt siden amfiteateret ble bygget har det vært sentrum for store begivenheter. Gamle dagers gladiatorkamper er vel ikke akkurat det vi forbinder med opera og kultur, men under oppføringer av Aïda og Nabucco (Nebudkadnesar) kan man fornemme suset av tidligere tider.

Men det var ikke bare gladiatorkampen som forlystet folkemassene. Også annen type underholdning ble framført på amfiteatret – som teater. Fra 1700-tallet ble teateroppføringer en så å si daglig foreteelse.

Til Europakongressen i Verona 1822 komponerte Rossini en egen kantate, La Santa Alleanza .

Arenaen som er reist i stein er slitesterk og holdbar, til og med nesten to tusen år etter at den ble bygget. Derfor kan den også brukes som den er og fortjener på denne måten betegnelsen ‘levende arkeologi’.

Arenaen har alltid vært et sosialt møtested, og operaframføringer var naturlig. Første gangen operafestivalen i sin nåværende form så dagens lys var i 1913. Den gangen ble Verdis Aïda framført. Fra den tiden har Verona blitt identifisert med utendørs opera som kanskje verdens viktigste operafestival.

Bare navnene på alle de som gjennom tidene har opptrådt her sier en god del: Renata Tebaldi, Maria Callas, Mario del Monaco og i nyere tid Placido Domingo, José Carreras, Luciano Pavarotti og dirigenter og iscenesettere som Jean Vilar, Franco Zeffirelli, Tullio Serafin, Riccardo Muti og Daniel Oren har vært med på å prege festivalen og gjøre den til et kulturelt merkepunkt.

Over en halv million tilskuere besøker arenaen hvert år for å høre og se opera. Mange av dem kommer utenlands fra. Ikke uten grunn har Verona en nesten magisk tiltrekning på operaelskere verden rundt. En kunne like gjerne si: Se Verona og dø!

Årets festival i Verona er i gang med . Så følger det slag i slag så å si eneste kveld med Nabucco, Aïda i regi av Zefirelii, Tosca, Don Giovanni fra 4.7. i regi av Zefirelii, Barberen i Sevilla fra 1. august og Roméo et Juliette av Gounod fra 8. august fram til 3. september.

Har du tenkt deg til Verona i sommer, er det bare å kjøre gjennom Brenner-passet. Da ender du opp midt i Verona.

Se Verona – og dø!

artikkel lagt ut på nettet 21.5.2001, oppdatert 30.6.2015)

Se Ver