Marianne Fastvold: Cocktail-effekten, Gyldendal 2015, 352 s.
Kvinnen i denne fortellingen er seksti. Hun og mannen hennes har et hus på landet ved sjøen. Det er sommer og hun venter storinnrykk fra sine tre døtre og deres menn eller kjærester. Men mye uforutsigbart skjer en sommer. Gamle skygger fra en annen tilværelse melder seg i et overraskende besøk. Hennes gamle far er på sjekkern på nærmeste aldershjem. Et gammelt småkranglende søskenpar som naboer setter ytterligere spiss på sommerlivet. I tillegg er dette det gamle stedet til en kjent forfatter som forsvant sporløst. Hans skriverstue står der ennå. Det flettes inn svake referanser (i hvert fall fornemmer undertegnete det) til noen Sandemose-historier og Edvard Munchs forhold til Tulla.
Kvinnen Ingrid har levd et annet liv før og i denne fortellingen tas vi glimtvis med til hennes tidligere tilværelse. Her levde hun innestengt i et borgerlig hjem omgitt av konvensjoner og knuget ned av ‘plikt’. Det ble som en slags dukkehjemtilværelse.
I fortellingens nåtid drømmer hun, tenker tilbake, og skriver.
Fragmentene av hennes tidligere liv og nåtiden bindes sammen samtidig som mye av mysteriene rundt den tidligere forfatteren får en slags antydning av løsning.
Marianne Fastvold har en ekte og nær beskrivelse av sommeren, natten med sine dufter og lyder og alt det forunderlige naturen kan by på. Hennes språk er poetisk og fylt av bilder. Der det hardner seg til er hennes beskrivelser av sin tidligere borgerlige tilværelse og jaget etter materiell tilfredsstillelse i denne dukkehjemtilværelsen. Jeg likte svært godt de velrettete sparkene hun gir det materíellt opptatte samtidsmennesket som drives av jag etter rikdom og status. Selv om Marianne Fastvold er jurist er dette neppe en bok for Høyrevelgere med cabin-cruiser og høy champagneføring eller den som er fornøyd med livet sitt i en konvensjonelt vanefylt tilværelse. Her spisses det kraftig til enkelte ganger, selv om bokas hovedinntrykk er sommer, sol, sjø og besøk av familie.
