Stormen Bodø Konserthus 21.7.2015 Beethoven: Klaverkonsert nr. 3, Stravinskij: Apolllon Musagette, Beethoven: Korfantasi, Leif Ove Andsnes – klaver og dirigent, Mahler Chamber Orchestra, Bodø Domkor.
Beethoven er nå ved reisens – Beethoven Journey – slutt. I flere år har Leif Ove Andsnes gitt konserter verden rundt med Beethovens klaverkonserter, for det meste med Mahler Chamber Orchestra. Men nå står vi ved reisens slutt. Dette var siste konsert i Norge og bare tre konserter i London – på Promskonsertene i Albert Hall – gjenstår. Det har vært et gedigent prosjekt og utvilsomt noe av det viktigste som har funnet sted på musikkfronten de siste årene.
Det var Bodø med sitt nye flotte konserthus som fikk æren av å ha de siste konsertene i denne reisen i Norge. Derfor var det noe helt spesielt. Bodø som konsertsted må finne seg å opptre mellom Shanghai, Tokyo og London og dette har de all grunn til å være stolte over. Likesom de også må være stolte av sitt nye flotte konserthuset. Dette er et konserthus i særklasse. Lyst, åpent, innvendig kledd med eik og en gedigen scene som tar fint et helt kor med symfoniorkester.
Beethovens tredje klaverkonsert har vist seg som den rene juvelen i denne konsertreisen. Derfor var den også valgt ut til den avsluttende konserten ved siden av Korfantasien, et verk for kor, orkester og klaver (!) og det sier i grunnen det meste.
Vi kan jo godt forstå at korfantasien her i Bodø ble valgt ut som avslutningsnummer. Her fikk man sine egne i Bodø Domkor på scenen og slikt er sterkt medvirkende til den lokale begeistringen som naturlig nok oppsto. Men vi som ikke har røtter i Bodø skulle helst ha sett at rekkefølgen i programmet var blitt endret. For korfantasien er tross sitt lekende tema som komponisten ikke får gjort så mye ut av, et heller ujevnt verk.
Det absolute store høydepunktet ved denne konserten var den tredje klaverkonserten. Gjetord har gått i forkant av konserten om hvor gode Andsnes og musikerne i Mahler Chamber Orchestra har blitt etter å ha spilt Beethoven verden rundt i samfulle fire år. Særlig etter forsommerens turne til Asia gikk det store ord. Og ikke uten grunn. Orkesterbesetningen er den samme som på denne Bodø-turneen som den var i Asia og vil bli i London. Det er altså et samspilt orkester som setter seg ned med sin solist og dirigent i denne konserten.
Det ble en åpenbaring av en konsert. Jeg her faktisk aldri hørt noe liknende av Beethovens tonespråk, i hvert fall ikke i konsertsammenheng. Kanskje tilnærmesesvis i legendariske innspillinger eksempelvis med Wilhelm Kempff, men direkte foran deg i en konsertsal, aldri. Dette var ikke bare en juvel, en funklende diamant, dette var noe utsøkt som du kanskje opplever en eller to ganger i livet ditt. Her smeltet det sammen til det opphøyete perfekte, til det nesten utenomjordiske. Det satt perfekt fra første anslag. Musikere og solist møtte hverandre så presist og sømløst at du nesten ikke trodde det du hørte.
Klart at det er flere års samspill og rutine som gjør dette. Men også kvaliteten hos de medvirkende. Leif Ove Andsnes har vi brukt så mange lovord om gjennom årene at det meste føles oppbrukt. Men kort sagt, han mestrer dette fullt ut, både å ha hånd om et orkester og spille fremragende. Uten tvil er det mye hans hånd og hans driv som gjorde resultatet. Men ikke alene.
Mahler Chamber Orchestra er et kapitel for seg. Navnet sier seg selv. Det er et 45 musikeres stort orkester bestående av medlemmer som i første rekke har sitt ankerfeste i kammermusikk. Dermed er det tett samspill som står i fokus. Det er blandt de fremste i verden i dag i sin sjanger. Det består av musikere fra en lang rekke land, for det meste ungdom.
Stravinskijs Apollon Musagette har vi ved tidligere anledninger opplevd som attakkerende og dels hardt. Men ikke her: fra podiet låt det silkemykt og vakkert, til tider underskjønt blandt strykerne.
Og så salen da. Bodø må få nok av rosende ord om denne innbydende salen i sin lyse eik som attpåtil inviterte til konsert den kvelden sola fant det for godt å innfinne seg i en landsdel den nesten hadde glemt. Suveren akustikk i et lydrom hvor du følte du rett og slett svevde av gode følelser. Det var også et publikum som var varmt og entusiastisk og som viste seg å sette pris det de opplevde. Bare for å si det, på langt nær så blaserte som konsertpublikummet er andre steder vi er vandt til. Her føltes applausen varm og ekte, som noe som kom fra hjertet og ikke av pliktskyldighet du har mistanke om kanskje i eksempelvis Oslo Konserthus. Men så var også alderssammensetningen en langt annen.
Takk for en fire års reise som har gitt oss mange store opplevelser, i særdeleshet den siste flotte konserten i Norge på denne reisen. Og takk til Bodø som kan invitere oss til en konsert i et slikt flott hus!
